Magma
26.09.2017
SAMMENDRAG
I denne artikkelen spør vi om norske bedrifter er digitale sinker. Dette belyses gjennom en internasjonal spørreundersøkelse til IT-direktører i store selskaper i Asia, Nord-Amerika, Europa, Sverige og Norge. Dataene viser at det er store forskjeller mellom bedrifter i hver region, men også at skandinaviske bedrifter
INNLEDNING OG BAKGRUNN
I Norge er 97 prosent av befolkningen tilkoblet internett, 89 prosent har en smarttelefon, og 74 prosent benytter internett fra mobilen på en gjennomsnittsdag (SSB, 2017). Det er i praksis mobildekning overalt, og vi bruker mobilen for å finne ut hvor bussen er, og kjøpe billett. Norge var tidlig ute med digital betalingsformidling, e-faktura og elektronisk selvangivelse. Norsk næringsliv ligger godt an på konkurranseevne, men har vært ansett som middelmådige på innovasjon (European Commission, 2016; World Economic Forum, 2016). I nyere målinger kommer Norge noe bedre ut (Euro
i gjennomsnitt er på etterskudd. I artikkelen bruker vi forskjellene i gjennomsnittstall som basis for en generell diskusjon om forskjellen på digitale mestre og sinker. Norske bedrifter er i varierende grad truffet av dette, men alle bedrifter som ikke er digitale mestre, vil ha nytte av drøftingen i artikkelen.
pean Commission, 2017; OECD, 2017). Men betyr det at norske bedrifter er langt fremme på digitalisering?
Digitalisering handler ikke om å ha mest mulig teknologi, men om å utnytte den best mulig til å drive effektivt, øke konkurransekraften og utnytte nye forretningsmuligheter. Ny teknologi skaper muligheter for å gjøre ting på nye måter (Perrow, 1967). Den digitale teknologien utvikler seg i et høyt tempo med hensyn til kapasitet, ytelse og kapabilitet (Brynjolfsson & McAfee, 2014) og muliggjør nyskaping innen kundeopplevelser, forretningsprosesser og forretningsmodeller og -praksis (Westerman, Bonnet, & McAfee, 2014). Bransjen for høreapparater i USA konverterte fra tradisjonell produksjon til 3D-printing i løpet av 500 dager (D'Aveni, 2015). Slike endringer påvirker også hvordan man designer og utvikler produkter og tjenester samt prinsipper for organisering i retning av samhandling og selvorganisering fremfor hierarki og kontroll (Snow, Fjeldstad, & Langer, 2017). Slike omstillinger kan være utenfor bedriftens kontroll om de er drevet av kundenes forventninger og etterspørsel (Adner, 2002). For de fleste organisasjoner innebærer en digital transformasjon at de må konsolidere i eksisterende IT-infrastruktur for å skape nødvendig teknologisk, forretningsmessig og organisatorisk fleksibilitet (Westerman et al., 2014). Vanlige barrierer for digital transformasjon omfatter mangel på budsjetter og ressurser, støtte fra toppledelsen og inadekvat kompetanse (Dell, 2016).
Andre undersøkelser indikerer at norske bedrifter ikke er godt forberedt på slike omstillinger (Braathen, 2016; Siemens, 2016). I denne artikkelen presenterer vi funn fra en internasjonal studie av 372 IT-direktører i store selskaper som bidrar til å belyse hvor langt norske bedrifter har kommet, og hvordan de ligger an sammenlignet med andre (se beskrivelse i vedlegg for mer informasjon om undersøkelsen). Selv om ansvar for digitalisering kan være fordelt på ulike roller, har IT-direktøren en nøkkelrolle i bedriftens suksess med bruk av informasjonsteknologi (Chun & Mooney, 2009; Earl & Feeny, 1994). Digital kompetanse og modenhet i ledergruppe og styre samt relasjonen til IT-direktøren er også sentralt (Anbu, 2015; Peppard, 2010).
ER NORSKE BEDRIFTER FORBEREDT FOR DIGITAL TRANSFORMASJON?
Analyser av arbeidsoppgaver viser at norske arbeidsplasser er noe mindre utsatt for automatisering enn andre steder i verden, men anslagsvis 30-40 prosent av dagens jobber vil være automatisert innen 2030 (Frey & Osborne, 2016; McKinsey Global Institute, 2017; Pajarinen, Rouvinen, & Ekeland, 2015). Dette vil påvirke hvordan norske bedrifter skaper produkter og tjenester samt er organisert.
Bedrifter som omfavner digital teknologi, vil fokusere på utforskende aktiviteter som søk og eksperimentering, mens de som er mer avventende, vil være opptatt av å utnytte eksisterende teknologier, kompetanse og ressurser (March, 1991). Opplever man digital teknologi som en trussel, kan det medføre handlingslammelse og fornektelse (Tripsas, Gavetti, & Helfat, 2000). Om digitalisering oppfattes som en trussel mot bedriftens økonomi, vil det kunne utløse midler og ressurser uten at det nødvendigvis fører til ny praksis for forretningsutvikling og innovasjon (Gilbert, 2005). Bedrifter som systematisk utforsker digital teknologi, vil over tid øke sin konkurranseevne og innovasjonskapasitet (Mithas, Tafti, & Mitchell, 2013; Nambisan, 2013).
I undersøkelsen ble lederne spurt om i hvilken grad dagens omsetning er truet av digital disrupsjon i løpet av de neste fem årene, samt hvor stor andel av omsetningen som kommer fra produkter og tjenester som er introdusert de siste tre årene.
Skandinaviske virksomheter1 opplever seg som mindre utsatt for digital disrupsjon samtidig som de har et lavere tempo i fornyelsen av sine produkter og tjenester (se figur 1). Det betyr at den gjennomsnittlige skandinaviske bedriften opplever digital transformasjon som mindre truende enn bedrifter andre steder i verden. Vi understreker at alle tall er gjennomsnittstall, og det finnes stor variasjon for alle områder. For eksempel var spennet i svar fra norske bedrifter fra 0 prosent til 100 prosent.
Digital teknologi påvirker konkurransebildet gjennom lavere marginalkostnader, nye digitale tilbud og tilkoblede produkter (Iansiti & Lakhani, 2014; Porter & Heppelmann, 2014). Innen handelen er kanalintegrasjon mellom det digitale og det fysiske høyt på agendaen (Ailawadi & Farris, 2017; Erik Brynjolfsson, Hu, & Rahman, 2013; Verhoef, Kannan, & Inman, 2015). Vi har observert bransjeglidning og endrede forretningsmodeller (Haanæs & Fjeldstad, 2016; Iansiti & Lakhani, 2014). Digitalisering og nye måter å gjøre ting på har også medført en økt oppmerksomhet på reguleringer, slik vi ser i den hjemlige diskusjonen med delingsøkonomiutvalget og innen EU med hensyn til personverndirektivet (GDPR) og det nye betalingstjenestedirektivet (PSD2). I undersøkelsen ble dette kartlagt gjennom et spørsmål om hvor viktig hver av disse er for bedriftens fremtid. Resultatet viser at norske bedrifter har et relativt ensidig fokus på marginpress sammenlignet med spesielt Nord-Amerika og Asia. En tverrsnittsanalyse av våre data viser en negativ sammenheng mellom vekt på marginpress og vekt på digitalisering. De skandinaviske bedriftene er også de som er minst opptatt av konkurranse fra andre bransjer, alternative digitale tilbud og endringer i forretningsmodell (se figur 2). Disse tre har sammen med kanalintegrasjon en positiv samvariasjon med bedriftens oppmerksomhet på digitalisering.
En delkonklusjon i undersøkelsen er at skandinaviske IT-direktører gir uttrykk for en annen situasjonsforståelse enn spesielt sine nord-amerikanske og asiatiske kollegaer. Det er konsistent med handlingslammelse og rigiditet med hensyn til ressurser og aktiviteter (Gilbert, 2005). En slik påstand støttes av en tverrsnittsanalyse av hele utvalget. De mest lønnsomme bedriftene (øverste kv
Gå til medietINNLEDNING OG BAKGRUNN
I Norge er 97 prosent av befolkningen tilkoblet internett, 89 prosent har en smarttelefon, og 74 prosent benytter internett fra mobilen på en gjennomsnittsdag (SSB, 2017). Det er i praksis mobildekning overalt, og vi bruker mobilen for å finne ut hvor bussen er, og kjøpe billett. Norge var tidlig ute med digital betalingsformidling, e-faktura og elektronisk selvangivelse. Norsk næringsliv ligger godt an på konkurranseevne, men har vært ansett som middelmådige på innovasjon (European Commission, 2016; World Economic Forum, 2016). I nyere målinger kommer Norge noe bedre ut (Euro
i gjennomsnitt er på etterskudd. I artikkelen bruker vi forskjellene i gjennomsnittstall som basis for en generell diskusjon om forskjellen på digitale mestre og sinker. Norske bedrifter er i varierende grad truffet av dette, men alle bedrifter som ikke er digitale mestre, vil ha nytte av drøftingen i artikkelen.
pean Commission, 2017; OECD, 2017). Men betyr det at norske bedrifter er langt fremme på digitalisering?
Digitalisering handler ikke om å ha mest mulig teknologi, men om å utnytte den best mulig til å drive effektivt, øke konkurransekraften og utnytte nye forretningsmuligheter. Ny teknologi skaper muligheter for å gjøre ting på nye måter (Perrow, 1967). Den digitale teknologien utvikler seg i et høyt tempo med hensyn til kapasitet, ytelse og kapabilitet (Brynjolfsson & McAfee, 2014) og muliggjør nyskaping innen kundeopplevelser, forretningsprosesser og forretningsmodeller og -praksis (Westerman, Bonnet, & McAfee, 2014). Bransjen for høreapparater i USA konverterte fra tradisjonell produksjon til 3D-printing i løpet av 500 dager (D'Aveni, 2015). Slike endringer påvirker også hvordan man designer og utvikler produkter og tjenester samt prinsipper for organisering i retning av samhandling og selvorganisering fremfor hierarki og kontroll (Snow, Fjeldstad, & Langer, 2017). Slike omstillinger kan være utenfor bedriftens kontroll om de er drevet av kundenes forventninger og etterspørsel (Adner, 2002). For de fleste organisasjoner innebærer en digital transformasjon at de må konsolidere i eksisterende IT-infrastruktur for å skape nødvendig teknologisk, forretningsmessig og organisatorisk fleksibilitet (Westerman et al., 2014). Vanlige barrierer for digital transformasjon omfatter mangel på budsjetter og ressurser, støtte fra toppledelsen og inadekvat kompetanse (Dell, 2016).
Andre undersøkelser indikerer at norske bedrifter ikke er godt forberedt på slike omstillinger (Braathen, 2016; Siemens, 2016). I denne artikkelen presenterer vi funn fra en internasjonal studie av 372 IT-direktører i store selskaper som bidrar til å belyse hvor langt norske bedrifter har kommet, og hvordan de ligger an sammenlignet med andre (se beskrivelse i vedlegg for mer informasjon om undersøkelsen). Selv om ansvar for digitalisering kan være fordelt på ulike roller, har IT-direktøren en nøkkelrolle i bedriftens suksess med bruk av informasjonsteknologi (Chun & Mooney, 2009; Earl & Feeny, 1994). Digital kompetanse og modenhet i ledergruppe og styre samt relasjonen til IT-direktøren er også sentralt (Anbu, 2015; Peppard, 2010).
ER NORSKE BEDRIFTER FORBEREDT FOR DIGITAL TRANSFORMASJON?
Analyser av arbeidsoppgaver viser at norske arbeidsplasser er noe mindre utsatt for automatisering enn andre steder i verden, men anslagsvis 30-40 prosent av dagens jobber vil være automatisert innen 2030 (Frey & Osborne, 2016; McKinsey Global Institute, 2017; Pajarinen, Rouvinen, & Ekeland, 2015). Dette vil påvirke hvordan norske bedrifter skaper produkter og tjenester samt er organisert.
Bedrifter som omfavner digital teknologi, vil fokusere på utforskende aktiviteter som søk og eksperimentering, mens de som er mer avventende, vil være opptatt av å utnytte eksisterende teknologier, kompetanse og ressurser (March, 1991). Opplever man digital teknologi som en trussel, kan det medføre handlingslammelse og fornektelse (Tripsas, Gavetti, & Helfat, 2000). Om digitalisering oppfattes som en trussel mot bedriftens økonomi, vil det kunne utløse midler og ressurser uten at det nødvendigvis fører til ny praksis for forretningsutvikling og innovasjon (Gilbert, 2005). Bedrifter som systematisk utforsker digital teknologi, vil over tid øke sin konkurranseevne og innovasjonskapasitet (Mithas, Tafti, & Mitchell, 2013; Nambisan, 2013).
I undersøkelsen ble lederne spurt om i hvilken grad dagens omsetning er truet av digital disrupsjon i løpet av de neste fem årene, samt hvor stor andel av omsetningen som kommer fra produkter og tjenester som er introdusert de siste tre årene.
Skandinaviske virksomheter1 opplever seg som mindre utsatt for digital disrupsjon samtidig som de har et lavere tempo i fornyelsen av sine produkter og tjenester (se figur 1). Det betyr at den gjennomsnittlige skandinaviske bedriften opplever digital transformasjon som mindre truende enn bedrifter andre steder i verden. Vi understreker at alle tall er gjennomsnittstall, og det finnes stor variasjon for alle områder. For eksempel var spennet i svar fra norske bedrifter fra 0 prosent til 100 prosent.
Digital teknologi påvirker konkurransebildet gjennom lavere marginalkostnader, nye digitale tilbud og tilkoblede produkter (Iansiti & Lakhani, 2014; Porter & Heppelmann, 2014). Innen handelen er kanalintegrasjon mellom det digitale og det fysiske høyt på agendaen (Ailawadi & Farris, 2017; Erik Brynjolfsson, Hu, & Rahman, 2013; Verhoef, Kannan, & Inman, 2015). Vi har observert bransjeglidning og endrede forretningsmodeller (Haanæs & Fjeldstad, 2016; Iansiti & Lakhani, 2014). Digitalisering og nye måter å gjøre ting på har også medført en økt oppmerksomhet på reguleringer, slik vi ser i den hjemlige diskusjonen med delingsøkonomiutvalget og innen EU med hensyn til personverndirektivet (GDPR) og det nye betalingstjenestedirektivet (PSD2). I undersøkelsen ble dette kartlagt gjennom et spørsmål om hvor viktig hver av disse er for bedriftens fremtid. Resultatet viser at norske bedrifter har et relativt ensidig fokus på marginpress sammenlignet med spesielt Nord-Amerika og Asia. En tverrsnittsanalyse av våre data viser en negativ sammenheng mellom vekt på marginpress og vekt på digitalisering. De skandinaviske bedriftene er også de som er minst opptatt av konkurranse fra andre bransjer, alternative digitale tilbud og endringer i forretningsmodell (se figur 2). Disse tre har sammen med kanalintegrasjon en positiv samvariasjon med bedriftens oppmerksomhet på digitalisering.
En delkonklusjon i undersøkelsen er at skandinaviske IT-direktører gir uttrykk for en annen situasjonsforståelse enn spesielt sine nord-amerikanske og asiatiske kollegaer. Det er konsistent med handlingslammelse og rigiditet med hensyn til ressurser og aktiviteter (Gilbert, 2005). En slik påstand støttes av en tverrsnittsanalyse av hele utvalget. De mest lønnsomme bedriftene (øverste kv
