Innskuddspensjonsloven 2-6 angir at alle bedrifter med mer enn 15 ansatte skal ha en styringsgruppe bestående av minst tre personer. Minst én av personene skal velges av og blant medlemmene av pensjonsordningen, altså de ansatte. Dette styringsgruppemedlemmet kan være en av foretakets tillitsvalgte. Det er imidlertid ingen automatikk i dette, og styringsgruppemedlemmet velges på selvstendig grunnlag.
Det er mange bedrifter som ikke har opprettet en styringsgruppe. Dette kan skyldes at de antar at styret i bedriften er styringsgruppen. Andre igjen kan tro at en eventuell tariffavtale om pensjon og behandling av pensjonsspørsmål i forbindelse med tarifforhandlinger tilfredsstiller kravet til styringsgruppe.
Pensjonsordningen tilfredsstiller faktisk ikke skattereglene om det ikke er opprettet en konkret definert styringsgruppe. Styringsgruppen kan gjerne være en gruppe som også har andre oppgaver i bedriften.
I prinsippet er det revisors oppgave å etterse at styringsgruppe er opprettet, og at ordningen dermed følger skattereglene. Revisor skal attestere bedriftens næringsoppgave. Det inngår i revisors arbeid med kontroll av næringsoppgaven å vurdere om fratrukne kostnader er fradragsberettigede. Følgene av å ha trukket fra ikke-fradragsberettiget pensjonspremie er at revisor ikke attesterer næringsoppgaven. I så fall skal revisor redegjøre for årsaken til dette i brev til foretakets styre og sende kopi av brevet til skattekontoret. 1
De ansatte har videre krav på informasjon om styringsgruppen og hvilke oppgaver den har.
Hva styringsgruppen kan bestemme
Innskuddspensjonsloven gir ingen bestemmelsesrett til styringsgruppen. Men det er en rekke forhold som skal behandles i styringsgruppen, og der styringsgruppen skal uttale seg og gi råd. Dette gjelder forvaltning av pensjonsordningen og eventuelle endringer i pensjonsordningen.
Innskuddspensjonsloven angir ikke hva som skal skje om bedriften ikke ønsker å følge rådene fra styringsgruppen. Det er derfor opp til bedriften i hvilken grad de ønsker å ta hensyn til det styringsgruppen sier. I de fleste bedrifter ønsker ledelsen å samarbeide med de ansatte, og da er det også naturlig at styringsgruppens uttalelser blir tillagt stor vekt.
Hva styringsgruppen skal behandle
Styringsgruppens oppgaver i innskuddspensjonsordninger med individuelt investeringsvalg er å uttale seg om og behandle:
endringer i regelverket for pensjonsordningen (før det vedtas eller endres)
saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen
overføring av premiefondsmidler/innskuddsfondsmidler til foretaket
flytting av pensjonsordningen til annen pensjonsleverandør
opphør av pensjonsordningen
unntak for opptak av enkeltmedlemmer (gjelder spesielle tilfeller gitt i loven)
at pensjonsordningen følger innskuddspensjonsloven (eventuelt foretakspensjonsloven for etterlattepensjoner og tjenestepensjonsloven for uførepensjon og betalingsfritak)
spesielle forhold knyttet til omdanning av pensjonsordningen
Bedriften kan fastsette flere punkter som styringsgruppen skal behandle, og kan også gi styringsgruppen større fullmakt enn det som er kravet i loven.
Det kan være en utfordring for en bedrift å ha personer i styringsgruppen som kan nok om pensjon og investeringer til å kunne gi gode nok bidrag og sørge for gode diskusjoner. Det kan da være mulig å be om hjelp fra pensjonsinnretningen, megler eller frittstående konsulenter. På den måten kan det sikres at styringsgruppen gjør en relevant jobb og ivaretar interessene den er tenkt å ivareta.
I det videre ser vi spesielt på hva styringsgruppen bør behandle når det gjelder endringer i regelverket og forvaltning og praktisering av pensjonsordningen.
Når det gjelder uførepensjon og etterlattepensjoner, er styringsgruppens ansvarsområde gitt i henholdsvis foretakspensjonsloven og tjenestepensjonsloven.
Endringer i regelverket
Regelverket for pensjonsordningen omfatter:
regler om medlemskap, for eksempel krav til stillingsandel, krav til alder, regler for sesongarbeidere m.m.
innskuddenes størrelse
innskuddsfritak
retten til individuelt investeringsvalg
mulige investeringsvalg
om pensjonskapitalen ved pensjonsuttak skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til forsikring (med livsvarig utbetaling)
hvordan og hvorvidt uttaksgraden for alderspensjon skal kunne endres etter 67 år
eventuelle regler om uførepensjon
eventuelle regler om etterlattepensjoner (ektefelle-, samboer- og/eller barnepensjon)
Dette betyr at for eksempel endringer i innskuddenes størrelse eller endring i mulige investeringsprofiler, herunder standardvalget for nyansatte og eventuelle behov for å anbefale endring av investeringsvalget for dem som er med i ordningen, bør vurderes av styringsgruppen.
Forsikringsnæringen hevder at svært få endrer sin investeringsprofil fra den investeringsprofilen bedriften har som standard. Standard investeringsprofil betyr derfor mye for den enkeltes avkastning og avkastningsrisiko og dermed mulige fremtidige pensjon.
Pensjonsleverandørenes anbefalinger om investeringer endres gjerne over tid. Pensjonsleverandøren kommer også jevnlig med nye investeringstilbud. Det at styringsgruppen bør vurdere pensjonsleverandørens investeringstilbud, kan tolkes både å ligge under punktet om regelendringer og/eller under punktet om forvaltning og praktisering av pensjonsordningen.
Forvaltning og praktisering av pensjonsordningen
Når det gjelder forvaltning og praktisering av pensjonsordningen, kan mulige temaer for styringsgruppen være for eksempel:
vurdering av (historisk) avkastning og risiko på de investeringsalternativene de ansatte har hos pensjonsleverandøren
dialogen mellom pensjonsinnretning/foretak / det enkelte medlem, for eksempel:
utvikling i uførhet og eventuelle etterlattepensjoner, er det grunnlag for å reforhandle premier m.m.
gjennomgang av kontoutskrifter for uførepensjon og eventuell etterlattepensjon, herunder vurdering av avkastning, kostnader m.m.
gjennomgang av årets betalingsoversikt for innskuddspensjonsordningen, herunder vurdering av kostnader m.m.
hvilket tilbud pensjonsinnretningen gir til dem som slutter i foretaket, når det gjelder kostnader på pensjonskapitalbevis m.m.
hvordan håndteres feriepenger, bonus, vurdering av hvilken inntekt som er pensjonsgivende, m.m.
mulig gjennomgang av pensjonsordningen, herunder nettsider for både arbeidsgiver og ansatte, med pensjonsleverandøren
mulig avtale om at pensjonsleverandøren har gjennomgang av pensjonsordningen for de ansatte, herunder nettsider for ansatte, investeringsmuligheter og hva disse innebærer m.m. gjerne årlig
når og hva slags informasjon nyansatte får fra pensjonsleverandøren og arbeidsgiver (har alle nyansatte fått den informasjonen de trenger?)
når og hva slags informasjon ansatte som slutter, får fra pensjonsleverandør og arbeidsgiver m.m.
om alle ansatte er registrert, og om de er registrert med riktig lønn, riktig deltid mv. ikke minst gjelder dette ansatte som enten slutter eller tar ut pensjon
hvor raskt nyansatte meldes inn i pensjonsordningen
hvor raskt det meldes fra om uførhet til pensjonsinnretning
Antall møter i året
Loven sier ikke noe om hvor mange møter en styringsgruppe skal ha i året. Det vil derfor være opp til bedriften og/eller styringsgruppens medlemmer å bestemme antall møter i året. Et godt råd kan likevel være å ha minst ett møte i året, for som den våkne leser vil ha sett, er det mer enn nok å diskutere.
1: Revisorloven 5-2 siste ledd nr. 5, jf. 5-4 og 6-2 fjerde ledd siste punktum.
