Fysioterapeuten
23.09.2016
Situasjonen er kjent for de fleste. Fysioterapeuten gir pasienten oppskriften på en vellykket opptrening, men ved neste konsultasjon er det tydelig at rådene ikke blir fulgt. Hvorfor er det så vanskelig å motivere til endring?
ANBEFALINGER gitt av myndigheter og fagpersoner om egenaktivitet og kosthold, viser seg ofte å falle på stengrunn. Med dette som bakgrunn, forsøker stadig flere innen helseog omsorgssektoren å tenke nytt i møtet med pasienter som vil oppnå helsegevinst ved livsstilsendring. En av metodene som benyttes, er Motiverende Intervju (MI).
- Kunnskap og informasjon er ikke nok. Folk vil bestemme selv, og føler seg ikke særlig dedikerte til oppgaven når andre forteller dem hva de skal gjøre. Motivasjonen blir mye mer forpliktende når den kommer innenfra, fremfor å bli påført utenfra, sier Anne Høiby, høgskolelektor ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Ved bruk av MI, forsøker behandleren å lokke frem såkalt endringssnakk, gjennom å utforske hva pasienten tenker om sin egen situasjon. Målet er at pasienten selv skal argumentere for hvorfor det er lurt å gjøre endringer, og komme med ideer til hvordan endringene best kan gjennomføres.
HiOA tilbyr Motiverende Intervju (MI) som emne trinn en og to, henholdsvis 10 og 15 studiepoeng.
- Hovedinnretningen med MI, er å lete etter det som bor av motivasjon og endringsvilje i den personen det gjelder. Mange behandlere forsøker å påføre motivasjon gjennom å fortelle om de dårlige konsekvensene av ikke å endre vaner. Hvis pasienten har motstridende tanker og følelser knyttet til det aktuelle problemet, kan slike råd paradoksalt nok gjøre situasjonen verre: Pasientene setter inn motkrefter når de føler at noen forsøker å overta kontrollen. Det er derfor MI som metode er så opptatt av å ha respekt for, og alliere seg med, pasienten.
Selvbestemmelse er en svært viktig del av å bygge opp sin egen motivasjon, forklarer Høiby.
Svingende motivasjon Motiverende intervju (MI) oppsto på 1980-tallet, som en reaksjon mot mer konfronterende metodikker innen endringspsykologi, som viste seg lite effektive. MI er i dag godt dokumentert gjennom forskning, og benyttes over hele verden.
- MI som metodikk har en grunnleggende tro på at alle mennesker bærer i seg ressurser og vilje til å ville det beste for seg selv, men at motivasjonen er svingende, sier Høiby.
Det viktigste redskapet i MI, er å innta en respektfull holdning. I undervisningen terper man på teknikker for å oppnå gode kommunikasjonsferdigheter, men det legges like stor vekt på hvilke holdninger studentene skal møte pasientene med. Ifølge Høiby, kan det ikke kalles MI uten den grunnleggende aksepten og respekten for individet.
- Jo mer du lytter og forsøker å forstå den andres perspektiv, jo nærmere kommer du MI. Jo mer du tenker på hva du skal gjøre og foreslå som ekspert, jo mer fjerner du deg. Det betyr ikke at man skal slutte å være fagperson, men mottakeren skal ikke føle seg uvitende og uten kompetanse på sin egen situasjon. Hele poenget er at pasienten skal ta ansvar for sitt eget liv. Innen hverdagsrehabilitering sier man at pasienten skal gå fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker. Det er et motto jeg liker godt, sier Høiby.
I Norge brukes MI blant annet innen rusomsorgen, i behandling av spiseforstyrrelser og ved røykestopp. I senere tid har NAV skolert sine ansatte i metoden, og den har i flere år vært anbefalt i aktivitetsboka for fysioterapeuter. Blant fysioterapeuter blir MI for det meste benyttet ved frisklivssentraler, der Helsedirektoratet har bestemt at tilbudet skal bygge på denne metoden.
På mine premisser - Dette intervjuet er langt utenfor min komfortsone, konstaterer Hilde Magnussen Huse (50).
Hun sitter ved et bord i Stangehallen, etter å ha gjennomført ei treningsøkt sammen med de andre deltakerne i frisklivsgruppa.
Første gang
Gå til mediet- Kunnskap og informasjon er ikke nok. Folk vil bestemme selv, og føler seg ikke særlig dedikerte til oppgaven når andre forteller dem hva de skal gjøre. Motivasjonen blir mye mer forpliktende når den kommer innenfra, fremfor å bli påført utenfra, sier Anne Høiby, høgskolelektor ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Ved bruk av MI, forsøker behandleren å lokke frem såkalt endringssnakk, gjennom å utforske hva pasienten tenker om sin egen situasjon. Målet er at pasienten selv skal argumentere for hvorfor det er lurt å gjøre endringer, og komme med ideer til hvordan endringene best kan gjennomføres.
HiOA tilbyr Motiverende Intervju (MI) som emne trinn en og to, henholdsvis 10 og 15 studiepoeng.
- Hovedinnretningen med MI, er å lete etter det som bor av motivasjon og endringsvilje i den personen det gjelder. Mange behandlere forsøker å påføre motivasjon gjennom å fortelle om de dårlige konsekvensene av ikke å endre vaner. Hvis pasienten har motstridende tanker og følelser knyttet til det aktuelle problemet, kan slike råd paradoksalt nok gjøre situasjonen verre: Pasientene setter inn motkrefter når de føler at noen forsøker å overta kontrollen. Det er derfor MI som metode er så opptatt av å ha respekt for, og alliere seg med, pasienten.
Selvbestemmelse er en svært viktig del av å bygge opp sin egen motivasjon, forklarer Høiby.
Svingende motivasjon Motiverende intervju (MI) oppsto på 1980-tallet, som en reaksjon mot mer konfronterende metodikker innen endringspsykologi, som viste seg lite effektive. MI er i dag godt dokumentert gjennom forskning, og benyttes over hele verden.
- MI som metodikk har en grunnleggende tro på at alle mennesker bærer i seg ressurser og vilje til å ville det beste for seg selv, men at motivasjonen er svingende, sier Høiby.
Det viktigste redskapet i MI, er å innta en respektfull holdning. I undervisningen terper man på teknikker for å oppnå gode kommunikasjonsferdigheter, men det legges like stor vekt på hvilke holdninger studentene skal møte pasientene med. Ifølge Høiby, kan det ikke kalles MI uten den grunnleggende aksepten og respekten for individet.
- Jo mer du lytter og forsøker å forstå den andres perspektiv, jo nærmere kommer du MI. Jo mer du tenker på hva du skal gjøre og foreslå som ekspert, jo mer fjerner du deg. Det betyr ikke at man skal slutte å være fagperson, men mottakeren skal ikke føle seg uvitende og uten kompetanse på sin egen situasjon. Hele poenget er at pasienten skal ta ansvar for sitt eget liv. Innen hverdagsrehabilitering sier man at pasienten skal gå fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker. Det er et motto jeg liker godt, sier Høiby.
I Norge brukes MI blant annet innen rusomsorgen, i behandling av spiseforstyrrelser og ved røykestopp. I senere tid har NAV skolert sine ansatte i metoden, og den har i flere år vært anbefalt i aktivitetsboka for fysioterapeuter. Blant fysioterapeuter blir MI for det meste benyttet ved frisklivssentraler, der Helsedirektoratet har bestemt at tilbudet skal bygge på denne metoden.
På mine premisser - Dette intervjuet er langt utenfor min komfortsone, konstaterer Hilde Magnussen Huse (50).
Hun sitter ved et bord i Stangehallen, etter å ha gjennomført ei treningsøkt sammen med de andre deltakerne i frisklivsgruppa.
Første gang
