Finansfokus
26.09.2018
Pessimisme er snudd til optimisme i sparebankene etter at det ble kjent at flertallet på Stortinget vil fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på fem prosent. Flere sparebanker øker nå bemanningen og satser på å ta nye markedsandeler.
Finansskatten ble innført i 2017 til høye protester fra finansnæringen og spesielt sparebankene i distriktene. Frykten var at den nye finansskatten og spesielt den nye skatten på lønn ville ramme distriktene hardt fordi sparebankene har valgt en annen forretningsmodell med flere ansatte enn i storbankene. Heldigvis gikk det bedre enn fryktet, selv om flere sparebanker så seg nødt til å nedbemanne i 2017. Nedbemanningene skyldtes ikke økt finansskatt alene, men også effektene av digitalisering, økt konkurranse og endret kundeatferd. Noen banker har også i praksis hatt ansettelsesstopp. Nå ser banksjefer og tillitsvalgte som Finansfokus har snakket med, langt lysere på fremtiden.
GRONG ØKER
- Jeg er veldig glad for at ekstra skatt på lønn nå blir fjernet. Slik finansskatten er utformet i dag, så virker den sterkt konkurransevridende mellom de ulike bankene og forretningsmodellene. De bankene som satser på stor grad av selvbetjening uten filialnett, kommer bedre ut enn lokalbankene som tar et ansvar for å betjene en del av de grisgrendte strøkene i Norge, sier administrerende banksjef Jon Håvard Solum i Grong Sparebank.
- Hvordan har finansskatten påvirket antall ansatte i banken?
- Vi har vært gjennom en frivillig nedbemanningsprosess i 2017 der vi reduserte staben med fem årsverk. Dette ville vi nok gjort uavhengig av finansskatten, men på grunn av finansskatten måtte vi nedbemanne to årsverk ekstra. Den gode nyheten er at nå er sjansen langt større for at vi øker bemanningen igjen, fordi ekstraskatten på lønn blir fjernet. Vi er optimister og har stor tro på at vi skal ta en enda større del av markedet i vårt nærområde, sier Solum.
For fem år siden var Grong Sparebank omfattet av reglene for differensiert arbeidsgivergift og betalte 5,1 prosent. I dag betaler banken 19,1 prosent. Dette gir banken en årlig ekstrakostnad på 5,7 millioner. Selv o
Gå til medietGRONG ØKER
- Jeg er veldig glad for at ekstra skatt på lønn nå blir fjernet. Slik finansskatten er utformet i dag, så virker den sterkt konkurransevridende mellom de ulike bankene og forretningsmodellene. De bankene som satser på stor grad av selvbetjening uten filialnett, kommer bedre ut enn lokalbankene som tar et ansvar for å betjene en del av de grisgrendte strøkene i Norge, sier administrerende banksjef Jon Håvard Solum i Grong Sparebank.
- Hvordan har finansskatten påvirket antall ansatte i banken?
- Vi har vært gjennom en frivillig nedbemanningsprosess i 2017 der vi reduserte staben med fem årsverk. Dette ville vi nok gjort uavhengig av finansskatten, men på grunn av finansskatten måtte vi nedbemanne to årsverk ekstra. Den gode nyheten er at nå er sjansen langt større for at vi øker bemanningen igjen, fordi ekstraskatten på lønn blir fjernet. Vi er optimister og har stor tro på at vi skal ta en enda større del av markedet i vårt nærområde, sier Solum.
For fem år siden var Grong Sparebank omfattet av reglene for differensiert arbeidsgivergift og betalte 5,1 prosent. I dag betaler banken 19,1 prosent. Dette gir banken en årlig ekstrakostnad på 5,7 millioner. Selv o