Fysioterapeuten
22.09.2017
Bydel Nordstrand i Oslo har byens høyeste andel av de eldste eldre. Nå har fysioterapitjenesten tatt i bruk innovativ velferdsteknologi, i håp om å holde flest mulig av dem på beina lengst mulig.
I 2011 BLE 231 av bydelens innbyggere over 65 år lagt inn på sykehus med lårhalsbrudd. For å forebygge fall blant de med høyest risiko, startet fysioterapitjenesten i bydelen en rekke styrke- og balansegrupper. I 2015 var antallet lårhalsbrudd sunket til 150 tilfeller. Høyst sannsynlig hadde den målrettede innsatsen gitt resultater, men ennå var det mye å gå på.
- Velferdsteknologi og virtuell trening dukket opp som noe vi ønsket å se nærmere på, sier Alexander Norsted, prosjektleder for pilotprosjektet «Virtuell Trening» og fysioterapeut i Bydel Nordstrand.
Bydelsoverlege Marit Rognerud hadde fått nyss om det velferdsteknologiske hjelpemiddelet Virtuell Trening (VT), utviklet av firmaet Welfare Denmark. VT er et skjermbasert rehabiliteringsverktøy som via video og levende bilder veileder brukeren gjennom treningsøvelser i sitt eget hjem - uten at fysioterapeuten nødvendigvis behøver å være til stede. Teknologien var allerede tatt i bruk av et tjuetalls kommuner i Danmark.
- Vi dro på studietur til kommunene Aabenraa og Esbjerg som begge hadde brukt systemet i noen år. Vi likte det vi så, og gikk til innkjøp av seks treningsenheter, sier Norsted.
En treningsenhet består av en dataskjerm og et kamera pakket i en praktisk koffert. Utstyret er enkelt å sette opp hjemme hos brukeren. Kun tre ganger må brukeren interagere med teknologien i løpet av ei treningsøkt: Trykke på PÅ-knappen, berøre skjermen for å starte programmet og berøre skjermen for å avslutte.
Skreddersydd opplegg
Programmet gir terapeuten mulighet til å velge mellom 120 forskjellige øvelser, justere pausetid og vanskelighetsgrad og å velge antall repetisjoner og serier. Treningen kan legges til faste dager. Så snart treningsøkta er over, blir resultatene sendt via internett og lagret som statistikk i en sikret nettportal.
Ved å måle leddenes relasjon i forhold til hverandre, kan teknologien avgjøre kvaliteten på utførelsen av øvelsene. En korrekt utført repetisjon belønnes med et lystig «pling».
- Etter hvert sett gis en karakter i form av et smilefjes, avhengig av hvor bra øvelsen ble gjennomført. Brukeren får også opp en prosentskår, forteller Norsted.
Hvis ikke brukeren har trent etter avtalen, eller det finnes kvalitetsmessige avvik, blir det automatisk generert en e-post til ansvarlig fysioterapeut som kan følge opp med nødvendige tiltak.
- I statistikken kan vi blant annet se hvor ofte brukeren trener, hvor lang tid treningen tar og om vedkommende har problemer med noen av øvelsene. Dette gjør at vi kan planlegge progresjon og dosering på en mer presis måte sammenlignet med for eksempel et egentreningsprogram på papir. Ulempen er at vi ikke kan se hvilken dagsform brukeren er i, sier Norsted.
Han presiserer at verken fysioterapeuten eller andre kan se brukeren trene i sitt eget hjem via overføring.
Fornøyde eldre
Bydel Nordstrand er den første byd
Gå til mediet- Velferdsteknologi og virtuell trening dukket opp som noe vi ønsket å se nærmere på, sier Alexander Norsted, prosjektleder for pilotprosjektet «Virtuell Trening» og fysioterapeut i Bydel Nordstrand.
Bydelsoverlege Marit Rognerud hadde fått nyss om det velferdsteknologiske hjelpemiddelet Virtuell Trening (VT), utviklet av firmaet Welfare Denmark. VT er et skjermbasert rehabiliteringsverktøy som via video og levende bilder veileder brukeren gjennom treningsøvelser i sitt eget hjem - uten at fysioterapeuten nødvendigvis behøver å være til stede. Teknologien var allerede tatt i bruk av et tjuetalls kommuner i Danmark.
- Vi dro på studietur til kommunene Aabenraa og Esbjerg som begge hadde brukt systemet i noen år. Vi likte det vi så, og gikk til innkjøp av seks treningsenheter, sier Norsted.
En treningsenhet består av en dataskjerm og et kamera pakket i en praktisk koffert. Utstyret er enkelt å sette opp hjemme hos brukeren. Kun tre ganger må brukeren interagere med teknologien i løpet av ei treningsøkt: Trykke på PÅ-knappen, berøre skjermen for å starte programmet og berøre skjermen for å avslutte.
Skreddersydd opplegg
Programmet gir terapeuten mulighet til å velge mellom 120 forskjellige øvelser, justere pausetid og vanskelighetsgrad og å velge antall repetisjoner og serier. Treningen kan legges til faste dager. Så snart treningsøkta er over, blir resultatene sendt via internett og lagret som statistikk i en sikret nettportal.
Ved å måle leddenes relasjon i forhold til hverandre, kan teknologien avgjøre kvaliteten på utførelsen av øvelsene. En korrekt utført repetisjon belønnes med et lystig «pling».
- Etter hvert sett gis en karakter i form av et smilefjes, avhengig av hvor bra øvelsen ble gjennomført. Brukeren får også opp en prosentskår, forteller Norsted.
Hvis ikke brukeren har trent etter avtalen, eller det finnes kvalitetsmessige avvik, blir det automatisk generert en e-post til ansvarlig fysioterapeut som kan følge opp med nødvendige tiltak.
- I statistikken kan vi blant annet se hvor ofte brukeren trener, hvor lang tid treningen tar og om vedkommende har problemer med noen av øvelsene. Dette gjør at vi kan planlegge progresjon og dosering på en mer presis måte sammenlignet med for eksempel et egentreningsprogram på papir. Ulempen er at vi ikke kan se hvilken dagsform brukeren er i, sier Norsted.
Han presiserer at verken fysioterapeuten eller andre kan se brukeren trene i sitt eget hjem via overføring.
Fornøyde eldre
Bydel Nordstrand er den første byd


































































































