Fysioterapeuten
27.04.2022
Innledning
Studier av nye arbeidsoppgaver er viktig for å forstå hvordan praksis endres innen helsefeltet. Ny kunnskap samt politiske og økonomiske føringer bidrar til kontinuerlige endringer. En profesjonsrolle skapes i samspillet mellom utdanning, forskning og klinisk praksis i en dynamisk samhandling med sine omgivelser (1). Fysioterapeutrollen organiseres i dag på stadig nye måter. Økende akademisering har ført til at flere fysioterapeuter tar mastergrad og doktorgrad (3, 4, 5). Kunnskapsbasert fysioterapi innebærer at klinisk praksis utøves på bakgrunn av forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer (2, 3). Et eksempel er fysioterapeuters medvirkning i forskningsprosjekter.
Denne studien er en del av forskningsprosjektet Life After Stroke - LAST-studien og handler om hvordan fysioterapeuter utformer rollen som treningskoordinator (6, 7). LAST-studien er en randomisert, kontrollert studie (RCT), der hovedformålet var å prøve ut en arbeidsmodell og undersøke effekten av langtidsoppfølging med treningskoordinator for personer etter akutt hjerneslag (7). Hensikten med denne artikkelen er å fokusere på fysioterapeutenes erfaringer.
Fysioterapeuter fra tre ulike kommuner ble rekruttert som koordinatorer på bakgrunn av deres kunnskap om trening og erfaring med personer med hjerneslag. Hovedoppgavene til koordinatorene var å være forskningsassistenter og treningsveiledere for deltakerne i studien. Det handlet om å sette mål for treningen, skrive treningsdagbok og motivere deltakerne til å opprettholde sitt funksjonsnivå etter primær rehabilitering. Målskjemaet (8) og treningsdagboka representerte forskningsdataene. Koordinatorene var bindeleddet mellom forskerne i LAST-studien og deltakerne. Rollen som treningskoordinator var en sentral komponent i forskningen (7).
Problemstillingen i denne studien var å undersøke hvordan fysioterapeutene utformet og erfarte den nye rollen som treningskoordinator.
Teoretiske perspektiver
Perspektiver er sentralt i analysen av datamaterialet og her anvendes rolleteori, profesjonsteori og kommunikasjonsteori. Teoriene er valgt ut fordi de kompletterer hverandre og gir grunnlag til å belyse problemstillingen.
Sosiologen Erving Goffman (9) bruker begrepet rolle som et analytisk begrep for hvordan personer oppfører seg i direkte ansikt-til-ansikt-relasjoner. En profesjonsrolle, som fysioterapeut, skapes i samhandling med andre mennesker gjennom utdanning og yrkespraksis. I profesjonell praksis etableres det Goffman omtaler som rammer - et analytisk begrep for det som er felles forståelse for en profesjonsgruppe og som ofte tas for gitt. Når fysioterapiyrket er i endring, som ved økende vekt på forskningsbasert kunnskap, mangler fysioterapeutene en etablert ramme eller et handlingsmønster, i Goffmans betydning, for hvordan samhandlingen skal utøves (9).
Fysioterapeuter tilegner seg teoretisk og praktisk kunnskap på mange arenaer og her er grunnutdanning og yrkespraksis særlig sentrale. Andre arenaer for kunnskapsutvikling kan være hospitering hos kolleger, kurs, videreutdanning, mastergrad og gjennom å tilegne seg ny forskning. Ifølge filosofen Harald Grimen består kunnskapsgrunnlaget til en profesjon av både teori, praktiske ferdigheter samt en form for sunn fornuft eller skjønn. Ulike kunnskapsformer kobles sammen i praktisk arbeid i det Grimen kaller praktiske synteser (10).
Kommunikasjon mellom fysioterapeuter og pasienter foregår direkte ansikt til ansikt, eller indirekte med bruk av telefon eller digitale media. Fysioterapeuter har ekspertkompetanse innen sitt fagområde, mens pasienter er eksperter på egen livssituasjon og egen helse (11). Filosofen Hans Skjervheim beskriver to ulike måter å kommunisere på. Det han omtaler som en treleddet relasjon består av meg selv', den andre' og saken' vi har felles (12). Den felles saken er hver enkelt slagrammet sin opptreningsprosess samt deltakelse i forskningsprosjektet. Toleddet relasjon er når den andre' reduseres til et objekt som man ikke personlig engasjerer seg i. Dette kan sammenlignes med å se deltakere som objekter for forskning.
Metodiske betraktninger
Denne studien anvender en beskrivende, kvalitativ metode i form av intervjuer med fysioterapeuter (13).
Utvalget
Seks av totalt ni kvinnelige kommunefysioterapeuter, som hadde vært treningskoordinator i forskningsprosjektet LAST, ble forespurt om deltagelse i studien. Dette utgjorde to fra hver av de tre kommunene som var representert i LAST-studien. De som hadde lengst erfaring i prosjektet ble intervjuet og de var fra midt i 20 årene til midt i 50 årene. Fysioterapeutene ble ansatt som koordinatorer i ulike faser av LAST-studien på sin ordinære arbeidsplass. Stillingsandelen i forskningsprosjektet varierte fra 20 prosent til 80 prosent, avhengig av hvor mange deltakere de hadde ansvar for å følge opp (Tabell 1).
Intervjuene
Det ble benyttet individuelle intervjuer med en semistrukturert intervjuguide (6, 13). Følgende temaområder ble belyst: Opplevelse av den nye koordinatorrollen versus den tradisjonelle fysioterapeutrollen, profesjonell kunnskap og erfaring, kommunikasjon og samhandling med de slagrammede deltakerne. Fire intervjuer ble foretatt ved fysiske møter, et som en telefonsamtale og et via Skype. Hvert intervju varte ca. en time og alle ble tatt opp på lydbånd. Transkripsjonen ble utført kort tid etterpå av førsteforfatter.
Analysen
Intervjumaterialet ble analysert etter systematisk tekstkondensering (STK) (14) og kategorisert ut fra de tre teoretiske perspektivene. Funnene ble sortert under to hovedoverskrifter:
1. Den nye koordinatorrollen og den tradisjonelle fysioterapeutrollen 2. Kommunikasjon mellom koordinatorene og prosjektdeltakerne Hvert sitat er i resultatdelen merket med fysioterapeut nummer 1-6 i parentes.
Etisk vurdering
Studien ble godkjent i Regional Etisk komite (REK), nr. 2011/1427, som en understudie av LAST-studien (6, 7). Tillatelse til datahåndtering ble innhentet fra Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Alle informantene underskrev informert samtykkeskjema og de kunne når som helst trekke seg fra studien.
Funn
Den nye koordinatorrollen og den tradisjonelle fysioterapeutrollen
Fysioterapeutene vekslet mellom å forholde seg til forskningsprosjektets målsettinger og de
Gå til medietDenne studien er en del av forskningsprosjektet Life After Stroke - LAST-studien og handler om hvordan fysioterapeuter utformer rollen som treningskoordinator (6, 7). LAST-studien er en randomisert, kontrollert studie (RCT), der hovedformålet var å prøve ut en arbeidsmodell og undersøke effekten av langtidsoppfølging med treningskoordinator for personer etter akutt hjerneslag (7). Hensikten med denne artikkelen er å fokusere på fysioterapeutenes erfaringer.
Fysioterapeuter fra tre ulike kommuner ble rekruttert som koordinatorer på bakgrunn av deres kunnskap om trening og erfaring med personer med hjerneslag. Hovedoppgavene til koordinatorene var å være forskningsassistenter og treningsveiledere for deltakerne i studien. Det handlet om å sette mål for treningen, skrive treningsdagbok og motivere deltakerne til å opprettholde sitt funksjonsnivå etter primær rehabilitering. Målskjemaet (8) og treningsdagboka representerte forskningsdataene. Koordinatorene var bindeleddet mellom forskerne i LAST-studien og deltakerne. Rollen som treningskoordinator var en sentral komponent i forskningen (7).
Problemstillingen i denne studien var å undersøke hvordan fysioterapeutene utformet og erfarte den nye rollen som treningskoordinator.
Teoretiske perspektiver
Perspektiver er sentralt i analysen av datamaterialet og her anvendes rolleteori, profesjonsteori og kommunikasjonsteori. Teoriene er valgt ut fordi de kompletterer hverandre og gir grunnlag til å belyse problemstillingen.
Sosiologen Erving Goffman (9) bruker begrepet rolle som et analytisk begrep for hvordan personer oppfører seg i direkte ansikt-til-ansikt-relasjoner. En profesjonsrolle, som fysioterapeut, skapes i samhandling med andre mennesker gjennom utdanning og yrkespraksis. I profesjonell praksis etableres det Goffman omtaler som rammer - et analytisk begrep for det som er felles forståelse for en profesjonsgruppe og som ofte tas for gitt. Når fysioterapiyrket er i endring, som ved økende vekt på forskningsbasert kunnskap, mangler fysioterapeutene en etablert ramme eller et handlingsmønster, i Goffmans betydning, for hvordan samhandlingen skal utøves (9).
Fysioterapeuter tilegner seg teoretisk og praktisk kunnskap på mange arenaer og her er grunnutdanning og yrkespraksis særlig sentrale. Andre arenaer for kunnskapsutvikling kan være hospitering hos kolleger, kurs, videreutdanning, mastergrad og gjennom å tilegne seg ny forskning. Ifølge filosofen Harald Grimen består kunnskapsgrunnlaget til en profesjon av både teori, praktiske ferdigheter samt en form for sunn fornuft eller skjønn. Ulike kunnskapsformer kobles sammen i praktisk arbeid i det Grimen kaller praktiske synteser (10).
Kommunikasjon mellom fysioterapeuter og pasienter foregår direkte ansikt til ansikt, eller indirekte med bruk av telefon eller digitale media. Fysioterapeuter har ekspertkompetanse innen sitt fagområde, mens pasienter er eksperter på egen livssituasjon og egen helse (11). Filosofen Hans Skjervheim beskriver to ulike måter å kommunisere på. Det han omtaler som en treleddet relasjon består av meg selv', den andre' og saken' vi har felles (12). Den felles saken er hver enkelt slagrammet sin opptreningsprosess samt deltakelse i forskningsprosjektet. Toleddet relasjon er når den andre' reduseres til et objekt som man ikke personlig engasjerer seg i. Dette kan sammenlignes med å se deltakere som objekter for forskning.
Metodiske betraktninger
Denne studien anvender en beskrivende, kvalitativ metode i form av intervjuer med fysioterapeuter (13).
Utvalget
Seks av totalt ni kvinnelige kommunefysioterapeuter, som hadde vært treningskoordinator i forskningsprosjektet LAST, ble forespurt om deltagelse i studien. Dette utgjorde to fra hver av de tre kommunene som var representert i LAST-studien. De som hadde lengst erfaring i prosjektet ble intervjuet og de var fra midt i 20 årene til midt i 50 årene. Fysioterapeutene ble ansatt som koordinatorer i ulike faser av LAST-studien på sin ordinære arbeidsplass. Stillingsandelen i forskningsprosjektet varierte fra 20 prosent til 80 prosent, avhengig av hvor mange deltakere de hadde ansvar for å følge opp (Tabell 1).
Intervjuene
Det ble benyttet individuelle intervjuer med en semistrukturert intervjuguide (6, 13). Følgende temaområder ble belyst: Opplevelse av den nye koordinatorrollen versus den tradisjonelle fysioterapeutrollen, profesjonell kunnskap og erfaring, kommunikasjon og samhandling med de slagrammede deltakerne. Fire intervjuer ble foretatt ved fysiske møter, et som en telefonsamtale og et via Skype. Hvert intervju varte ca. en time og alle ble tatt opp på lydbånd. Transkripsjonen ble utført kort tid etterpå av førsteforfatter.
Analysen
Intervjumaterialet ble analysert etter systematisk tekstkondensering (STK) (14) og kategorisert ut fra de tre teoretiske perspektivene. Funnene ble sortert under to hovedoverskrifter:
1. Den nye koordinatorrollen og den tradisjonelle fysioterapeutrollen 2. Kommunikasjon mellom koordinatorene og prosjektdeltakerne Hvert sitat er i resultatdelen merket med fysioterapeut nummer 1-6 i parentes.
Etisk vurdering
Studien ble godkjent i Regional Etisk komite (REK), nr. 2011/1427, som en understudie av LAST-studien (6, 7). Tillatelse til datahåndtering ble innhentet fra Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Alle informantene underskrev informert samtykkeskjema og de kunne når som helst trekke seg fra studien.
Funn
Den nye koordinatorrollen og den tradisjonelle fysioterapeutrollen
Fysioterapeutene vekslet mellom å forholde seg til forskningsprosjektets målsettinger og de
