Fysioterapeuten
01.12.2021
Fysioterapeut og manuellterapeut Sverre Paus Vadem og hans kollega Ulrika Tiegs, som er psykomotorisk fysioterapeut, jobber sammen ved Bjørvika Fysioterapi og Kiropraktor, en tverrfaglig klinikk som ligger langs Schweigaardsgate noen hundre meter unna Oslo S.
De gamle lokalene i Bjørvika er pusset opp og fremstår moderne med lyse vegger og fargerikt interiør. Selv om klokken har bikket 16, er klinikken fremdeles preget av liv og bevegelse.
I treningssalen instrueres det i utfall og knebøy, også en av fysioterapeutene selv er i sving. Etter en kort omvisning i lokalene, har Vadem startet letingen etter et ledig kontor hvor vi kan sitte under intervjuet. Det viser seg å bli en utfordring. Fysioterapeutene her er vant til å jobbe sene ettermiddager. Korridorene er lange og trange, og kontorene små. Jeg ser på fotografen og på lasset med teknisk utstyr han har med seg. Han trenger lys, og plass, sier han. Og letingen fortsetter. Klokka går, og jeg har enda ikke sett noe til Tiegs, psykomotorikeren. Siden jeg har samme faglige bakgrunn, vet jeg at behandlingstimene som regel blir lange. Men Tiegs blir omsider ledig, og da inviterer hun oss varmt inn til seg på sitt kontor.
- Jeg har nok 3-4 pasienter med langvarige ryggsmerter i løpet av en dag, om ikke flere, sier Vadem.
Tiegs har servert kaffe, og de to kollegaene sitter på hennes behandlingsbenk.
Vadem har 10 års erfaring som behandler. Han utdannet seg til fysioterapeut i 2011. Senere tok han utdanning i kognitiv terapi, og øverst på CV-en står det manuellterapeut. Han forteller at han lenge har vært interessert i uspesifikke ryggsmerter som klinisk problemstilling.
- Men enhver pasient som kommer inn, uavhengig av problematikk, er selvfølgelig velkommen, understreker han.
Tiegs har valgt en annen retning. Etter først å ha blitt naprapat, satte hun seg på nytt på skolebenken for å bli fysioterapeut. Hun tok kurs i psykososial medisin på Karolinska Institutt i Stockholm. Senere forsto hun at det var psykomotorisk fysioterapeut hun måtte bli. Tiegs har også tatt utdanning i kognitiv terapi. Mange av pasientene hennes har vondt i ryggen.
- Pasientene presenterer gjerne sine ryggsmerter under en annen fane, forteller hun. Og fortsetter: - De kan for eksempel ha sammensatt smerteproblematikk med diagnoser som fibromyalgi eller migrene. Noen kommer med diagnosen helseangst, og tror ryggsmertene kan være tegn på alvorlig sykdom.
Med MR- bildet i hånden
Når pasientene henvender seg til manuellterapeuten har de ofte en forståelse av at smertene har en klar mekanisk årsak.
- De henvender seg ofte med MR-bildet i hånda, sier Vadem. Og fortsetter: Det er ikke alltid det er så spesifikt og endimensjonalt som bildene gir inntrykk av, og som pasienten derfor har en forståelse av når de kommer til den første avtalen. I slike tilfeller er det ofte en litt lengre vei å gå, for å få pasienten «med på laget» og forstå at ryggsmertene kan ha en mer sammensatt forklaring. Men jeg tenker at jeg likevel må gå den veien, og at dette er en del av jobben min, forklarer Vadem.
Vadem ser på kollegaen sin, som nikker tankefullt
Gå til medietI treningssalen instrueres det i utfall og knebøy, også en av fysioterapeutene selv er i sving. Etter en kort omvisning i lokalene, har Vadem startet letingen etter et ledig kontor hvor vi kan sitte under intervjuet. Det viser seg å bli en utfordring. Fysioterapeutene her er vant til å jobbe sene ettermiddager. Korridorene er lange og trange, og kontorene små. Jeg ser på fotografen og på lasset med teknisk utstyr han har med seg. Han trenger lys, og plass, sier han. Og letingen fortsetter. Klokka går, og jeg har enda ikke sett noe til Tiegs, psykomotorikeren. Siden jeg har samme faglige bakgrunn, vet jeg at behandlingstimene som regel blir lange. Men Tiegs blir omsider ledig, og da inviterer hun oss varmt inn til seg på sitt kontor.
- Jeg har nok 3-4 pasienter med langvarige ryggsmerter i løpet av en dag, om ikke flere, sier Vadem.
Tiegs har servert kaffe, og de to kollegaene sitter på hennes behandlingsbenk.
Vadem har 10 års erfaring som behandler. Han utdannet seg til fysioterapeut i 2011. Senere tok han utdanning i kognitiv terapi, og øverst på CV-en står det manuellterapeut. Han forteller at han lenge har vært interessert i uspesifikke ryggsmerter som klinisk problemstilling.
- Men enhver pasient som kommer inn, uavhengig av problematikk, er selvfølgelig velkommen, understreker han.
Tiegs har valgt en annen retning. Etter først å ha blitt naprapat, satte hun seg på nytt på skolebenken for å bli fysioterapeut. Hun tok kurs i psykososial medisin på Karolinska Institutt i Stockholm. Senere forsto hun at det var psykomotorisk fysioterapeut hun måtte bli. Tiegs har også tatt utdanning i kognitiv terapi. Mange av pasientene hennes har vondt i ryggen.
- Pasientene presenterer gjerne sine ryggsmerter under en annen fane, forteller hun. Og fortsetter: - De kan for eksempel ha sammensatt smerteproblematikk med diagnoser som fibromyalgi eller migrene. Noen kommer med diagnosen helseangst, og tror ryggsmertene kan være tegn på alvorlig sykdom.
Med MR- bildet i hånden
Når pasientene henvender seg til manuellterapeuten har de ofte en forståelse av at smertene har en klar mekanisk årsak.
- De henvender seg ofte med MR-bildet i hånda, sier Vadem. Og fortsetter: Det er ikke alltid det er så spesifikt og endimensjonalt som bildene gir inntrykk av, og som pasienten derfor har en forståelse av når de kommer til den første avtalen. I slike tilfeller er det ofte en litt lengre vei å gå, for å få pasienten «med på laget» og forstå at ryggsmertene kan ha en mer sammensatt forklaring. Men jeg tenker at jeg likevel må gå den veien, og at dette er en del av jobben min, forklarer Vadem.
Vadem ser på kollegaen sin, som nikker tankefullt
