Panorama Nyheter
15.02.2019
KOMMENTAR: Bare noen uker ut i fireparti-samboerskapet er det allerede full krangel mellom KrF og Fremskrittspartiet om bistandspolitikk, skal vi tro innslag på TV2 nylig. Begge sider bruker harde ord, men forstår alle aktører kompleksiteten i saken?
Foreløpig er det utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) og ulike Frp-topper som er våpendragerne i tvekampen om utviklingspolitikkens sjel. Som vanlig er det forholdet mellom norske egeninteresser og utviklingspolitikkens ideelle mål som skaper strid, og komplikasjonene oppstår i grenselandet mot norsk flyktning- og asylpolitikk.
KrF og Frp tolker en formulering i den nye regjeringsplattformen vidt forskjellig:
«Regjeringen vil bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler og øke aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere».
Som alltid er det KrF som forsvarer prinsippet om at det er utviklingslandenes interesser som må ha forrang på dette politikk-feltet. Mens Frp vil bruke bistanden for å presse fram samarbeidsvilje fra bistandsmottakere, med et mål om å få avviste asylsøkere returnert til sine hjemland.
Ulstein, med bakgrunn fra rødt byrådssamarbeid i Bergen, fastslår ganske utvetydig og overraskende kategorisk: Utviklingspolitikken skal «aldri brukes for å få noe tilbake. Det er ikke egeninteressene våre som skal styre når vi skal innrette den.»
«KrF styrer den posten her»
I tilfelle noen skulle være i tvil om statsrådens vilje til å la Frp få innflytelse i returavtale-saken, gjør han det helt klart - i intervju med TV2:
- KrF styrer den posten her, og vi skal ikke bruke bistands- og utviklingshjelp til å presse og kutte i hjelp for å få det på plass.
I Fremskrittspartiet er det neppe noen jubel over den røde utviklingsministerens tydelige tale. Partiet har lenge ergret seg over at mange utviklingsland er lite villige til å ta imot egne borgere som er blitt avvist i det norske asylsystemet. Og har ikke et
Gå til medietKrF og Frp tolker en formulering i den nye regjeringsplattformen vidt forskjellig:
«Regjeringen vil bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler og øke aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere».
Som alltid er det KrF som forsvarer prinsippet om at det er utviklingslandenes interesser som må ha forrang på dette politikk-feltet. Mens Frp vil bruke bistanden for å presse fram samarbeidsvilje fra bistandsmottakere, med et mål om å få avviste asylsøkere returnert til sine hjemland.
Ulstein, med bakgrunn fra rødt byrådssamarbeid i Bergen, fastslår ganske utvetydig og overraskende kategorisk: Utviklingspolitikken skal «aldri brukes for å få noe tilbake. Det er ikke egeninteressene våre som skal styre når vi skal innrette den.»
«KrF styrer den posten her»
I tilfelle noen skulle være i tvil om statsrådens vilje til å la Frp få innflytelse i returavtale-saken, gjør han det helt klart - i intervju med TV2:
- KrF styrer den posten her, og vi skal ikke bruke bistands- og utviklingshjelp til å presse og kutte i hjelp for å få det på plass.
I Fremskrittspartiet er det neppe noen jubel over den røde utviklingsministerens tydelige tale. Partiet har lenge ergret seg over at mange utviklingsland er lite villige til å ta imot egne borgere som er blitt avvist i det norske asylsystemet. Og har ikke et
