Fagpressenytt

Foran oss tårner ei høy hengebru over Aguarico-elva. Etter noen minutters gange i imponerende høyde trer vi inn i landsbyen Sinangoe, en av kofanfolkets landsbyer her i ecuadoriansk Amazonas. De utstråler kraft, kofanene, der de står med sine trespyd, grønne eller svarte kjortler, fargesprakende kjeder og smykker med dyretenner.

Gullfeber og flekkete fisk

En av kofanene som møter oss i Sinangoe, er 26-årige Alex Lucitante. Han er blant dem som har gått i spissen for å verne kofanfolkets territorium mot gullgruvedrift.

- Våre forfedre har fortalt oss at våre liv er forbundet med dette territoriet. Det samme er vår kunnskap og visdom. Vi er urbefolkningen her, i denne jungelen, i disse territoriene. Derfor bor vi her, og her kommer vi også til å dø, sier den unge indianeren, fast i blikket.

Kofanfolket lever i Colombia og Ecuador. I Ecuador teller de om lag 1300 mennesker, fordelt på fem større og sju mindre landsbyer.

I begynnelsen av 2017 begynte det å komme mange folk utenfra til kofanfolkets territorium rundt landsbyen Sinangoe. Gullfeberen raste, og det er masse gull i området. Men invasjonen utenfra skapte stor bekymring i Sinangoe, husker en av landsbyens kvinnelige ledere, 30 år gamle Erika Narvaéz.

- Fiskene i elva begynte å få flekker. Det blir brukt masse kjemikalier i gullgravingen. Vi ville ikke ha forurensning her