AddToAny

Dystoni: klassifikasjon, årsak og behandling

Dystoni: klassifikasjon, årsak og behandling
Innledning Dystoni er en hjernesykdom som gir ufrivillige bevegelser i kroppen. Selve ordet dystoni betyr feil (dys) spenning i muskulaturen (toni).
Ved dystoni blir musklene ukontrollerbare, og ulike deler av kroppen inntar vridende stillinger, repeterende- og eller spasmeliknende bevegelser med eller uten skjelvinger som skyldes en ubalanse i signaler sendt ut fra hjernen. Dystoni er lite kjent blant fysioterapeuter og leger. Begrepet dystoni kan brukes både om symptom og sykdom. For å forstå hva det innebærer å ha dystoni, er det viktig å forstå hvordan dystoni klassifiseres, hva som kan være bakenforliggende årsak, hvordan dystoni ram

■ Innledning: Dystoni er en nevrologisk tilstand som gir ufrivillige muskelsammentrekninger og er lite kjent blant fysioterapeuter og leger.

■ Hoveddel: Dystoni kan ramme personer i alle aldersgrupper og kan skyldes ulike hjernesykdommer, ulike arvelige faktorer eller ukjente faktorer. Dystoni er en medisinsk betegnelse både på et symptom og en sykdomsgruppe og kan opptre som et enkelt symptom, isolert dystoni, eller sammen med mange andre plager og kalles da gjerne kombinert dystoni. Den største gruppen av dystoni er isolerte dystonier og rammer ofte nakkemuskulatur med ufrivillige, spasmeliknende bevegelser som gir plagsomme vridende bevegelser av nakken. Mange pasienter med dystoni får feildiagnosen «kink i nakken» eller muskelspenninger og går lenge udiagnosiserte og ubehandlet.

■ Avslutning: Det er viktig å kjenne igjen denne sykdommen slik at pasientene raskt kommer i gang med riktig behandling, både i form av Botulinumtoksin-behandling og fysioterapi. Med riktig behandling kan pasientene komme tilbake i jobb, få betydelig mindre plager og få et bedre funksjonsnivå.

■ Nøkkelord: Dystoni, fysioterapi, botulinumtoksin.



mer ulike muskler og hovedprinsipper for behandling.

Dystoni kjennetegnes av at det er for mye aktivitet i enkelte muskler. I tillegg sees ofte muskelaktivitet i flere muskler enn de som trengs for å utføre aktuelle aktivitet (overflow), eller samtidig koaktivering av antagonistisk muskulatur. Dette fører til at aktuelle bevegelser blir vanskelig å utføre og lite hensiktsmessig. Definisjonen på dystoni er redefinert. I faktaboks 1 er definisjonen oversatt til norsk fra engelsk (1).

Dystoni er en tilstand med mange ulike uttrykksformer avhengig av hvilke muskler som rammes, og hvor mye musklene spenner seg. Noen har lette symptomer, mens

FAKTABOKS 1 Definisjon av dystoni.

«Dystoni er en bevegelsesforstyrrelse karakterisert av vedvarende og intermitterende muskelkontraksjoner som forårsaker unormale, ofte repetitive bevegelser, stillinger eller begge deler. Dystone bevegelser har ofte mønstre som er typisk vridende og de kan være skjelvende. Dystoni kan starte eller forverre seg av voluntære bevegelser og er assosiert med overflow-aktivering av muskler».



andre kan ha mer alvorlige symptomer. Det kan sees som lette vridende bevegelser i en kroppsdel, og tilstivnet muskulatur i store deler av kroppen. Dystone bevegelser er ofte langsomme, men kan også være raskere. Ofte observeres også skjelvinger. Prinsipielt kan alle muskler bli rammet, enten alene eller i kombinasjon med andre muskler. De dystone bevegelsene har ofte et visst mønster, vist i figur 1 (neste side), for nakkedystonier/cervikale dystonier. Døgnvariasjon er også et typisk kjennetegn (1-3).

Symptomene, eller plagene ved dystoni, er svært forskjellig. Alle vil oppleve stive, spente eller skjelvende muskler som vrir seg i uønsket retning. Ved ansiktsdystoni oppleves kniping av øynene, øyeblunking eller grimasering. Symptomene er ofte ledsaget av ubehag og varierende grad av smerte. Plagene forverres av stress, tretthet og ved sterke følelser, men bedres ofte etter hvile, og forsvinner oftest ved søvn. Enkelte dystonier forekommer kun ved enkelte aktiviteter, og kalles da oppgavespesifikke. Skrivekrampe og dystoni ved spilling av instrument (musikerdystoni) er eksempler. Dystoni vil ubehandlet ofte føre til forbigående eller permanent sviktende funksjon, og medfører ofte vanskeligheter i arbeidslivet og i dagligdagse aktiviteter. Fordi de ufrivillige bevegelsene er synlige, opplever mange pasienter stigmatisering, og kan utvikle sekundær angst og depresjon - med sosial isolasjon som følge. I de mest alvorlige tilfellene av dystoni affiseres mange deler av kroppen, og gir dermed store motoriske utfordringer. I tillegg har enkelte plager med tale, svelging, spising og drikking, i verste fall også respirasjonen (1-3).



Hoveddel

Klassifikasjon og prevalens

Dystoni er den nest hyppigste forekommende nevrologiske bevegelsesforstyrrelsen, med ufrivillige bevegelser som resultat. Skjelving (tremor) opptrer hyppigere. Estimert minimumsprevalens i Norge for isolerte dystonier er rundt 30/100.000, det vil si at det i Norge minimum er 1500 personer med isolerte dystonier (4,5). Det er gjort få studier på ulike isolerte dystonier, men det ser ut til at 50% av de isolerte dystoniene rammer nakken (4). Sannsynligvis er 30/100.000 underestimerte prevalenstall, og det er grunn til å anta at den samlede forekomsten av dystonier, både isolerte og kombinerte former, er mellom 50
Gå til mediet

Flere saker fra Fysioterapeuten

Kunsten å undre seg når andre preges av frustrasjon: Joost van Wijchen søker samtale når andre river seg i håret.
Fysioterapeuten 22.01.2025
Mer enn 20 prosent av alle arbeidsdyktige i Norge står utenfor arbeidslivet. Andelen unge på uføretrygd er mer enn doblet siden 2010. Ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland, har fagteamet fire uker på seg for å få folk tilbake i arbeid.
Fysioterapeuten 22.01.2025
Inger-Johanne Skjold, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, Åstveit Helsesenter. inger.johanne.skjold@gmail.com.
Fysioterapeuten 08.05.2024
Fysioterapeuten 24.01.2024
Kontaktpersoner er bindeleddet mellom avtalefysioterapeuter og kommunen. I Indre Østfold bidrar Terese Brustad og Hege Fundingsrud Novak til å synliggjøre fysioterapeuters rolle.
Fysioterapeuten 24.01.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt