Diabetes
15.06.2021
Da Monica Hellmann fikk påvist cøliaki, 40 år gammel, hadde hun allerede diabetes type 1 og lavt stoffskifte. For å beholde matgleden, startet hun Det Glutenfrie Verksted.
To år etter at storebroren fikk diabetes type 1, kjente Monica Hellmann på de samme symptomene.
- Jeg var stadig tørst, måtte ofte tisse og gikk ned i vekt, forteller hun.
- Å få stilt diagnosen, ble en skikkelig nedtur. Jeg var 23 år, jobbet i Coca Cola og elsket å trene. Plutselig ble hverdagen fylt med begrensninger. Jeg kunne verken spise sukker eller trene som før. I tillegg måtte jeg alltid sørge for å ha insulin og følingsmat tilgjengelig. Det var som om jeg så stopp- og fareskilt overalt.
MED SVEKKET SELVTILLIT
Hun gjennomførte målet om å løpe Oslo Halvmaraton som planlagt innen et år, men det tok lang tid før hun tok insulin i andres påsyn.
- Fysisk sett kom jeg relativt raskt tilbake i form, men jeg slet med selve rollen å ha diabetes. Plutselig følte jeg meg liten og mindre verdt. Jeg unngikk å ta insulin i sosiale sammenhenger. Det ville bare sette oppmerksomheten på noe jeg syntes var sårt. Da føltes det mye bedre å late som jeg «var en av de andre» og heller ta insulin på toalette
Gå til mediet- Jeg var stadig tørst, måtte ofte tisse og gikk ned i vekt, forteller hun.
- Å få stilt diagnosen, ble en skikkelig nedtur. Jeg var 23 år, jobbet i Coca Cola og elsket å trene. Plutselig ble hverdagen fylt med begrensninger. Jeg kunne verken spise sukker eller trene som før. I tillegg måtte jeg alltid sørge for å ha insulin og følingsmat tilgjengelig. Det var som om jeg så stopp- og fareskilt overalt.
MED SVEKKET SELVTILLIT
Hun gjennomførte målet om å løpe Oslo Halvmaraton som planlagt innen et år, men det tok lang tid før hun tok insulin i andres påsyn.
- Fysisk sett kom jeg relativt raskt tilbake i form, men jeg slet med selve rollen å ha diabetes. Plutselig følte jeg meg liten og mindre verdt. Jeg unngikk å ta insulin i sosiale sammenhenger. Det ville bare sette oppmerksomheten på noe jeg syntes var sårt. Da føltes det mye bedre å late som jeg «var en av de andre» og heller ta insulin på toalette
