Fagpressenytt

Det å få og ha en kronisk sykdom kan gi mange ulike reaksjoner, både følelsesmessig, tankemessig og atferdsmessig. Psykologi er læren om hvorfor mennesker tenker, føler og handler slik de gjør. Hva du tenker om sykdommen din, har stor betydning for hvordan livet med den er. Det kan begynne allerede på diagnosetidspunktet. Forskning viser at det å ha én eller flere kroniske kroppslige sykdommer, øker risikoen for å utvikle depresjon, samtidig som det å ha depresjon er en risikofaktor for å få en kroppslig sykdom. Når vi snakker om psykisk helse og psykologi, er det ofte nettopp i forbindelse med psykiske lidelser. Men kunnskap om psykologi kan også bli en styrke i måten du håndterer din kroniske sykdom på. Jeg er svært inspirert av psykolog Jon Haugs tenkning rundt sykdom, og liker godt hans beskrivelse av det han kaller kraftpunktet i sin bok «Diabetespsykologi - samspillet mellom kropp og sinn». Haug sier det slik at gjennom forståelse, ferdigheter og indre drivkraft, kan livet fremover bli godt selv om du har en krevende kronisk sykdom (Haug, 2017, kapittel 12). Her gjengir jeg et redigert bokutdrag fra kapittelet om sykdom i arbeidslivet og familielivet i boken jeg nettopp har gitt ut.

SYKDOM I ARBEIDSLIVET
Jobben er en viktig del av manges identitet. Når du treffer et nytt menneske, går det som regel ikke lange tiden før spørsmålet kommer: «Hva jobber du med, da?» Dersom du ikke er i jobb på grunn av helseplager, kan dette være et vanskelig spørsmål å svare på. Noen vrir litt på det og svarer at d