Om man passerer forbi de tungt bevæpnede sikkerhetsvaktene, forbi de høye gjerdene, piggtråden og sandsekkene på vei ut fra Aden Adde internasjonale lufthavn, befinner man seg i en av byene i verden som har sett flest terrorangrep det siste tiåret.
Mogadishu er en by med et relativt åpenlyst nærvær av politi, soldater og sikkerhetsfolk. Men i byen - som tidligere gikk under navnet «den hvite perlen ved Det indiske hav» - har det, tross alt, skjedd store framskritt de siste årene. Etter to tiår med borgerkrig, er det gjennomført valg til nasjonalforsamling og presidentskap - og stadig flere somaliere vender hjem etter årevis i utlendighet.
Men utenfor byen, eller andre større byer - på landsbygda, har lite endret seg. Der lever mange som de har gjort i generasjoner. Der har ikke landets myndigheter samme kontroll. Dét er blant de viktigste årsakene til at al-Shabaab fortsatt eksisterer, mener professor Stig Jarle Hansen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
- Landsbygda i Somalia er ikke sikret. Dét gir al-Shabaab fritt spillerom. De kontrollerer områder - det den tidligere presidenten i Somalias sør-vest-stat kaller fly-over-zones, uten særlig infrastruktur - og der innhenter de skatter og avgifter fra lokalbefolkningen, sier Hansen.
Afrikanske frontlinjer
Denne våren kommer professoren med «Horn, Sahel and Rift - Fault lines of the African jihad». I boka trekker Hansen linjer fra øst til vest gjennom Sahel, og ser likheter og ulikheter ved de afrikanske terrororganisasjonene. Et av hovedfunnene er
