-
Jeg har alltid vært veldig dyrekjær, men holder nok aller mest av hunder. Man kommer litt nærmere dem. Min nærhet til dyr kommer nok av at mine oldeforeldre kjøpte denne gården for hundre år siden. Her var jeg mye som barn, og mine besteforeldre drev med griser og sauer og hadde hest, forteller Marianne Henriksen, siviløkonom og gründer av Skoger Dyrehotell og Kennel, som ligger et par mil sør for Drammen.
Hun kan ikke huske et liv uten hund, og fikk sin første hund, en grønlandshund, som tolvåring.
- Hunder har alltid hatt en plass i hjertet mitt.
Veien til å starte kennel gikk innom både barnehageetablering og siviløkonomstudier på Handelshøyskolen BI.
Timelønn på cirka 40 kroner
- Vi var fire venninner som knivet om å være flinkest på skolen. Jeg tenkte på å bli veterinær, men hadde ikke god nok mattekarakter, så da ble det økonomi på BI i stedet.
Henriksen forteller at hun fordypet seg i markedsføring fordi hun er glad i å skape ting og at det skjer noe.
Etter BI begynte Henriksen som markedsfører i Nycomed og etablerte privat barnehage hvor blant annet sønnen gikk. Da sønnen skulle begynne på skolen, overtok Henriksen samtidig familiegården. Før overtakelsen forulykket hennes mann. Med mye reisevirksomhet og barnevakt, barnevakt og atter barnevakt fant hun ut at hun måtte endre livsstil.
- Jeg satte meg ned og regnet på mulighetene med utgangspunkt i gården. Om jeg startet opp med vanlig jordbruk og sauehold, ville det gi en timelønn på cirka 40 kroner. Det er ikke mye å leve av. Jeg regnet videre og gjorde en markedsundersøkelse og fant ut at hundepensjonat ville lønne seg mer, forteller Henriksen.
Marianne Henriksens hobby er oppdrett av dvergschnauzere og portugisisk vannhunder. Her sammen med et nytt kull dvergschnauzere. Foto: Skoger Dyrehotell og Kennel.
Norges første hundebarnehage
I 1994 tok hun med seg sin forretningsidé og markedsanalyse og dro til landbrukskontoret i kommunen, men ble der møtt med: «Har du tenkt over dette da, jenta mi?» Da la hun frem en solid bunke dokumentasjon og detaljerte økonomiske planer, og fikk kommunens velsignelse og tilskudd fra Innovasjon Norge.
- Da var det få hundepensjonater i Norge, så jeg måtte stort sett lære selv mens jeg holdt på, forteller Henriksen fra oppstarten og fortsetter:
- Hund kunne jeg jo, markedsføring og, og regnskapet tok jeg selv. Og så har jeg utvidet virksomheten litt etter litt.
I dag består hundeforretningen i tillegg til dyrehotell av Norges første hundebarnehage - en «dagis» der mellom 15 og 25 hunder blir plassert av folk fra området rundt Drammen, Lier og store deler av Vestfold mens de er på jobb - foruten hundefrisør, kurs og butikk med fôr og hundeutstyr. I tillegg er hobbyen oppdrett av dvergschnauzer og portugisisk vannhund.
Koronarammet kennel
I tillegg til Marianne selv har hun ansatt syv personer på fulltid. I skrivende stund er flere permittert på grunn av koronaen.
- Folk reiser ikke, og mange er på hjemmekontor, da kommer ikke folk med hundene sine til oss. Det har vært helt krise og er fortsatt helt krise, sier Henriksen.
Men etterspørselen etter egen hund har eksplodert.
- I sommer hadde vi over 200 på liste som ville ha valp, men de fleste har ikke tenkt grundig nok gjennom hva det innebærer å få hund. En hund skal man ha i 10, kanskje 15 år. Da må man vite hva det innebærer, og finne en hundetype som passer til sin livsstil, sier Henriksen.
- Hva tar du med deg fra økonomiutdanningen inn i hundeforretningen?
- I møter med andre blir jeg tatt mer på alvor grunnet min utdanning. Jeg har selvtillit i møte med andre, om det er direktører eller kommunesjefer. Det har også hjulpet slik at bedriften har overlevd. Jeg er flink til å innfri og til å tåle å stå i det. Det er kanskje en virkning av lang utdanning. I tillegg hjelper utdanningen meg til å gjøre dyresenteret effektivt, lønnsomt, få den beste kvaliteten på tjenestene vi tilbyr og få det beste ut av hver enkelt ansatt.
Vil alltid ha hund
- Hva er dine beste råd til andre som vil gjøre det samme?
- Du må jobbe mye, tåle å stå i det, og gjennomføre det man har bestemt seg for, 100 prosent. Man må også ha realisme i det økonomiske. Forretningsideen må holde og være gjennomtenkt, ramser Henriksen opp.
På tross av mye arbeid og usikre tider angrer ikke Henriksen på valget om å starte kennel Skogerbygda.
- Jeg gleder meg alltid til å gå på jobben, og jeg slipper reisevei og masse styr i det daglige. Jeg får også et veldig nært forhold til kundene mine. Samtidig gir dyr hele tiden påfyll. Dessuten er jeg så heldig å ha fått ansette to av barna mine og en svigerdatter, sier Henriksen.
- Og fremtidsplanene?
- Jeg skal kose meg litt mer og trappe ned på jobbingen. Heldigvis ser det ut til at barna vil drive dette videre, men jeg kommer nok til å gå litt igjen, svarer Henriksen og legger til:
- Men jeg kommer alltid til å ha hund.
Marianne Henriksens tips og råd til hundeeiere
Mye kunnskap. Før man skaffer seg hund, må man sette seg inn i hva og hvor mye arbeid det innebærer. Tilegn deg mest mulig kunnskap.
Lær av hunden. Dette er ikke et prosjekt der man skal få en hund som prikken over i-en i familielivet som skal bli perfekt og kjempelydig. Gå heller inn i det med en holdning om at du skal lære like mye om hunden som den av deg. Det blir et samarbeid mellom deg og hunden.
Egenskaper. Det er også viktig at man velger en rase som passer inn i livsstilen man har, og det hundelivet man ser for seg. Det er vanskelig å få en harehund til å gå fot i byen. Er det noen kvaliteter i livet ditt som du er veldig opptatt av, velg en hundetype som passer til dem. Man blir glad i alle hunder, så ikke bare velg en hund som er søt. Det er personligheten som teller.
Frisk hund. Pass også på at du velger en hund som er oppdrettet i henhold til raseklubbens standarder og er funksjonell og frisk. Det er mange eksempler på hunder som er oppdrettet av stamforeldre som ikke er friske eller er dysfunksjonelle. Da får man hunder som er mye syke og kan få et kort liv.
- Hunder har alltid hatt en plass i hjertet mitt, sier Marianne Henriksen som valgte å starte dyrehotell fremfor å bli bonde da hun tok over familiegården. Foto: Leif Håvar Kvande.
Mer enn jobben
- En serie om økonomers fritidsinteresser, ansvar og engasjement utenfor kontoret
Hva betyr hobbyen i livet til en økonom? Hvorfor bruker økonomer mange timer i måneden på lokalpolitikk og frivillig arbeid? Påvirker fritidsinteressene jobben og karrieren? I denne serien presenterer Econa engasjementene som folk har utenfor arbeidstid. Og vi skal møte mennesker som dyrker disse interessene litt mer enn vanlig.
Har du et spennende engasjement på fritiden, eller kjenner du noen andre som har det? I så fall vil vi veldig gjerne at du sender en e-post til informasjonsansvarlig Gry Ljøterud i Econa på gry@econa.no