Fysioterapeuten
09.03.2022
Onkologiske fysioterapeuters kunnskap og kompetanse må løftes frem som en sentral og viktig del av kreftpakkeforløpet. Samtidig står faggruppen og fagfeltet nasjonalt midt i et paradigmeskifte. Tiden er overmoden for å styrke fagfeltets betydning og posisjon.
Synliggjøring av onkologisk fysioterapi
Høsten 2021 publiserte Fysioterapeuten en artikkel (26.10.21) om Helsedirektoratets pakkeforløp til kreftpasienter. Der påpeker leder i faggruppen for onkologi og lymfologi (NFF), Aline Flølo, at fysioterapeuters rolle i kreftbehandlingen er blitt glemt i direktoratets forslag til kreftpakkeforløpet. Som en reaksjon på dette har faggruppen gjennom sitt høringsnotat gitt klar beskjed til direktoratet om at onkologisk fysioterapi må synliggjøres.
Helse- og omsorgsdepartementet sin Nasjonale kreftstrategi, vektlegger god ivaretakelse og individuell tilpasset oppfølging av kreftpasienter og kreftoverlevere. Den setter også søkelyset på kreftrelaterte seneffekter. Kreftstrategien presiserer at alle nivåer av helsetjenesten skal ha god kompetanse om kartlegging og behandling av seneffekter (1). Nylig ble det publisert en rapport med faglige råd om seneffekter etter kreftbehandling (2), der onkologiske fysioterapeuter bistod arbeidsgruppen med enkelttemaer. Fysioterapeuter med spesialistkompetanse i onkologi innehar god kunnskap om kreftlære, kreftrelaterte bivirkninger, samt forebygging, kartlegging og behandling av kreftrelaterte seneffekter. Eksempler på vanlige seneffekter er muskel- og skjelettsmerter, stråleskader, lymfødem, kreftrelatert fatigue, nevropatier og psykososiale utfordringer. De kan føre til nedsatt livskvalitet og utfordre yrkesdeltakelse (3).
Fysisk trening sammen med onkologisk kompetanse
Kunnskap og kompetanse om tilpasset fysisk trening, i kombinasjon med hvordan de ulike kreftrelaterte seneffekter kan påvirke og påvirkes av trening, er et svært viktig argument for hvorfor fysioterapeuter står i en særskilt rolle i kreftpasientens pakkeforløp. Kreftpasienter får ofte redusert fysisk funksjon og yteevne som direkte konsekvens av sykdommen og kreftrelaterte bivirkninger (3, 4). Mange kreftpasienter reduserer sitt trenings- og fysiske aktivitetsnivå i løpet av behandlingsforløpet og strever med å komme tilbake til sin fysiske utgangsform - selv etter avsluttet behandling (5). Derfor er det viktig med allierte fysioterapeuter som oppmuntrer til og formidler evidensbasert kunnskap om fysisk trening. I tillegg veiledes pasienter til å identifisere og overkomme barrierer som vanskeliggjør regelmessig trening. Det er dermed avgjørende at onkologiske fysioterapeuter innehar god kunnskap om de ulike kreftformer, medisinske behandlingsmodaliteter og deres bivirkninger, samt kontraindikasjoner enkelte behandlingsformer gir for visse typer trening. I tillegg til å sikre jevnlig kommunikasjon med annet helsepersonell om pasientens medisinske tilstand, setter fysioterapeuter av god tid til disse pasientene og følger de gjennom ulike faser av kreftforløpet. Dette kan legge til rette for at pasienten opplever trygghet og ivaretakelse, samt sikre et treningsopplegg som tar hensyn til pasientens varierende toleransegrense. En toleransegrense som kan variere mye. Dette gjenspeiler en ofte kompleks fysioterapioppfølging, der den enkelte onkologiske pasient gjerne har flere seneffekter som må ivaretas.
Foreliggende evidens viser til fysisk trening som et svært viktig tiltak i den onkologiske klinikken. Den innehar et stort terapeutisk potensial både under og etter kreftbehandling (3, 6-11). Utholdenhets- og styrketrening står frem som sentrale fysiske intervensjoner. Positive effekter er økt kreftoverlevelse, forbedret livs- og s�
Gå til medietHøsten 2021 publiserte Fysioterapeuten en artikkel (26.10.21) om Helsedirektoratets pakkeforløp til kreftpasienter. Der påpeker leder i faggruppen for onkologi og lymfologi (NFF), Aline Flølo, at fysioterapeuters rolle i kreftbehandlingen er blitt glemt i direktoratets forslag til kreftpakkeforløpet. Som en reaksjon på dette har faggruppen gjennom sitt høringsnotat gitt klar beskjed til direktoratet om at onkologisk fysioterapi må synliggjøres.
Helse- og omsorgsdepartementet sin Nasjonale kreftstrategi, vektlegger god ivaretakelse og individuell tilpasset oppfølging av kreftpasienter og kreftoverlevere. Den setter også søkelyset på kreftrelaterte seneffekter. Kreftstrategien presiserer at alle nivåer av helsetjenesten skal ha god kompetanse om kartlegging og behandling av seneffekter (1). Nylig ble det publisert en rapport med faglige råd om seneffekter etter kreftbehandling (2), der onkologiske fysioterapeuter bistod arbeidsgruppen med enkelttemaer. Fysioterapeuter med spesialistkompetanse i onkologi innehar god kunnskap om kreftlære, kreftrelaterte bivirkninger, samt forebygging, kartlegging og behandling av kreftrelaterte seneffekter. Eksempler på vanlige seneffekter er muskel- og skjelettsmerter, stråleskader, lymfødem, kreftrelatert fatigue, nevropatier og psykososiale utfordringer. De kan føre til nedsatt livskvalitet og utfordre yrkesdeltakelse (3).
Fysisk trening sammen med onkologisk kompetanse
Kunnskap og kompetanse om tilpasset fysisk trening, i kombinasjon med hvordan de ulike kreftrelaterte seneffekter kan påvirke og påvirkes av trening, er et svært viktig argument for hvorfor fysioterapeuter står i en særskilt rolle i kreftpasientens pakkeforløp. Kreftpasienter får ofte redusert fysisk funksjon og yteevne som direkte konsekvens av sykdommen og kreftrelaterte bivirkninger (3, 4). Mange kreftpasienter reduserer sitt trenings- og fysiske aktivitetsnivå i løpet av behandlingsforløpet og strever med å komme tilbake til sin fysiske utgangsform - selv etter avsluttet behandling (5). Derfor er det viktig med allierte fysioterapeuter som oppmuntrer til og formidler evidensbasert kunnskap om fysisk trening. I tillegg veiledes pasienter til å identifisere og overkomme barrierer som vanskeliggjør regelmessig trening. Det er dermed avgjørende at onkologiske fysioterapeuter innehar god kunnskap om de ulike kreftformer, medisinske behandlingsmodaliteter og deres bivirkninger, samt kontraindikasjoner enkelte behandlingsformer gir for visse typer trening. I tillegg til å sikre jevnlig kommunikasjon med annet helsepersonell om pasientens medisinske tilstand, setter fysioterapeuter av god tid til disse pasientene og følger de gjennom ulike faser av kreftforløpet. Dette kan legge til rette for at pasienten opplever trygghet og ivaretakelse, samt sikre et treningsopplegg som tar hensyn til pasientens varierende toleransegrense. En toleransegrense som kan variere mye. Dette gjenspeiler en ofte kompleks fysioterapioppfølging, der den enkelte onkologiske pasient gjerne har flere seneffekter som må ivaretas.
Foreliggende evidens viser til fysisk trening som et svært viktig tiltak i den onkologiske klinikken. Den innehar et stort terapeutisk potensial både under og etter kreftbehandling (3, 6-11). Utholdenhets- og styrketrening står frem som sentrale fysiske intervensjoner. Positive effekter er økt kreftoverlevelse, forbedret livs- og s�


































































































