Fagpressenytt

UTTRYKKET «Regenerativt landbruk» har svakt vaket rundt siden Rodale-instituttet i USA tok det i bruk allerede for tretti år siden. Det er først nå det har kommet til overflaten, volumet har blitt skrudd opp og begrepet har nådd hitlistene hos oss med jord under neglene og grønnsaksfrøposer i skapet. Både økologiske og konvensjonelle bønder verden over har skrudd seg inn på denne frekvensen og det eksperimenteres med nye måter å drive jorda på hvor karbonlagring og jordliv står i fokus. Regenerativt landbruk er en samlebetegnelse for prinsipper og metoder for å bygge opp toppjorda med organisk materiale, øke biodiversiteten og fremme jordlivet. Dette gjør man ved å tilbakeføre og tilføre organisk materiale til jorda som jorddekke, øke fotosyntesen per kvadratmeter og minimere jordbearbeidingen. Målet er en langsiktig, fruktbar og vital jord som gir økt avling, hvor karbonlagring og økt jordsmonn er bonuser.

EN METODE i landbruket er målrettet beiting, såkalt «holistic grazing management». Med flytting av dyrene i rett tid, «riktig timing». Beitingen stimulerer plantene til ny vekst fordi selv om noen har tatt en jafs av toppen, vil de jo reprodusere seg og de setter alle kluter til for å nå målet. De vokser til igjen hvis de får mulighet til det. Så etter en kortere periode med beite føres dyra videre og plantene får restituert seg, før dyra eventuelt slippes til igjen og syklusen repeteres. Det gjør at totalfotosyntesen i enga øker i løpet av sesongen. Mer fotosyntese øker karbonopptaket fra atmosfæren. Mye av dette blir også tråkket ned i jorda av dyra på beite. De firbeinte beiterne bidrar altså til karbonfangst ved å bare tråkke rundt og tygge. Slik flokker med beitedyr har gjort det siden tidenes morgen. Høner kan følge etter beitedyra og rydde opp. De nyttiggjør seg da av det de større dyra legger igjen, både av plantemateriale og av insektene som tiltrekkes av dyras etterlatenskaper. Og så gjødsler de litt på veien, og krafser og inkorporerer næringen i jorda.
Andre metoder er utstrak