Hun tar et fast grep rundt armen på dattera som gjemmer seg under et heldekkende skjerf. Stråhatten hennes lager skygger over ansiktet og de bare anklene har røde merker etter solen. Rynkene på halsen ser ut å tilhøre en 90-årig dame men Nabirye har såvidt fylt 25. Hun kiser mot solen som har en drepende effekt på hennes kritthvite hud.
Her i nabolaget i utkanten av byen Jinja er hun den eneste som lever med albinisme.
Det er en nokså sjelden genetisk tilstand som oppstår på grunn av mangel på fargestoffet melanin som danner pigmentet i øyne, hår og hud. Det er ingen som helt vet hvor mange i verden som er født med albinisme men statistikk fra flere kilder peker på at en av rundt 20 000 mennesker i Europa og USA er rammet. Norge har mellom 200-300 mennesker med albinisme, ifølge Norsk forening for albinisme. I Afrika Sør for Sahara er tilstanden betydelig vanligere. I Tanzania er så mange som en av 1400 rammet. I Uganda ligger statistikken på rundt en av 4000 mennesker.
Jakter på negler og hår
Nabirye vet ikke helt hvor gammel hun er, men moren forteller om dagen da hun ble født for rundt 25 år siden.
- Jeg ble selvsagt sjokkert da jeg så Nabirye for første gang. Heldigvis var mannen min en stor støtte. En i familien hans er født med albinisme og da han så datteren vår sa han at hun var en gave fra Gud. Sånn har jeg også valgt å se på det, sier Sarah.
Ekteparets naboer og venner hadde andre tanker om den nyfødte.
- Noen mente at jeg hadde født et spøkelse. Andre sa at hun hadde magiske krefter.
Min datters negler og hår har bestandig vært ettertraktet og som mor har jeg alltid vært redd for at noen skal skade henne, sier Sarah.
Den store overtroen og stigmaen i samfunnet har preget Nabirye hele livet.
- Både barn og voksne har trakassert meg siden barnsbein. Jeg hadde en gang en god venninne
