På en café i Kirkegata i Oslo scroller fysioterapeut Felipe Aleksander Pavez (42) på mac ' en. Han har forberedt seg til intervjuet - et intervju han ikke umiddelbart sa ja til.
-Jeg er jo litt engstelig for å si for mye. Vil ikke at dette skal ødelegge for meg.
Fra Chile til Norge
Han kom til Norge fra C hile som seksåring og vokste opp i Bergen. Foreldrene hadde ingen utdanning, og veien frem til en fysioterapeut-tittel var lang og kronglete.
Dratt mellom to kulturer og dårlig økonomi, endte han til slutt som fysioterapistudent ved OsloMet. Pavez hadde jobbet i helsevesenet og ønsket å hjelpe folk. Dessuten var kickbokser- utøveren interessert i idrett.
Etter ferdig turnustjeneste sto han på bar bakke, med studiegjeld og ingen jobb. Han fikk et vikariat som fysioterap eu t i kommunen hvor han hadde turnus og søkte samtidig på jobber. Godt over 400. Uten hell.
Etter at vikariatet gikk ut var han arbeidsledig. Jobbjakten fortsatte. I starten var han kresen, etter hvert søkte han på absolutt alt. Til slutt fikk han jobb som hjelpepleier - tilkallingsvikar. Det var da han fikk tipset.
-En av de m jeg jobbet med foreslo at jeg skulle endre etter navnet mitt. Han mente det var vanskelig å komme til intervju i Norge så lenge du har et utenlandsk navn. Jeg brukte derfor mellomnavnet mitt Aleksander og tok et norsk etternavn, sier Pav
