Magma
06.08.2025
Vidar Singh vokste opp mellom India og Norge, ble headhuntet til reklamebransjen som tenåring og landet etter hvert lederstilling i Geelmuyden Kiese. Nå jobber han for at flere skal se mulighetene som ligger i hvor forskjellige vi er.
I en workshop forleden var det én som sa «jeg har aldri tenkt på deg som annerledes, Vidar». Det er jo problemet, på mange måter. Hvis du ikke gjør det, så får du ikke brukt perspektivmangfoldet mitt. Men vi er så redde for å snakke om annerledeshet, ikke sant? Det er så ukomfortabelt, sier Vidar Singh (49), grunnlegger og faglig leder i mangfoldsbyrået Vi er OSS.
- Ta rekrutteringsprosessene i Norge, for eksempel. Det er en lang liste med alt du ikke har lov til å spørre om. Men hvis det er menings- og perspektivmangfold man er ute etter, og man ikke får kartlagt det under ansettelsesprosessen, ikke får brukt det under onboardingen, ikke inn i prosjektarbeid eller i utviklingen av virksomheten - ja, da er det bortkastet. Da har man bare ansatt en litt dårlig nordmann, da, som ikke har lyst til å prate om hytta.
Han ler. Det er tidlig formiddag på kafeen på Kampen, de få andre i rommet sitter for seg selv, stille bak laptoper. Stemmen til Singh bærer gjennom lokalet:
- Dette prosjektet, etnisk mangfold, handler om å gjøre ting bra. Ikke om å gjøre ting riktig.
Turban og tegneserier
Det er ikke tilfeldig at vi møtes på Kampen. Singh er født og oppvokst her, som sønn av første generasjons arbeidsinnvandrere fra India og Pakistan - faren kom til Norge i 1969.
Mens foreldrene jobbet med å bygge opp et stabilt liv for familien på Oslos østkant, bodde Singh sammen med besteforeldrene i India fra han var to til fem år. Da han kom tilbake, delte han 80 kvadratmeter med besteforeldre, foreldre og lillesøsteren han hadde fått mens han var borte.
De måtte utnytte plassen godt, bestemoren både laget mat og sov på kjøkkenet. Hun var konservativ sikh, all mat var vegetarisk, det luktet spisskummen hjemme. Overgangen var stor til den norske åttitallsdietten, som besto av frøhorn, skoleboller og pølser.
Han pratet punjabi, hindi og engelsk før han lærte seg norsk, gikk med turban frem til elleve-tolvårsalderen. Hoppet mellom kulturer, prøvde å finne sin plass.
- Jeg tror jeg var ganske fantasifull som barn, det var mye skrøning. Jeg var også veldig bevisst på at jeg så annerledes ut. Og så heter jeg Vidar, det er ganske rart. Jeg heter jo egentlig Vidar, sier han, med vekt på a-en.
- Det var stort sett de hjemme som sa det, de som kjente til det indiske trykket på a-en. Mens når man leser navnet mitt, så sier man jo bare Vidar. Jeg bruker nok Vidar oftere, bare fordi ... Ja, noe annet blir litt try hard, da, he-he.
Kontorlokalene hans på nedre Kampen har sin egen historie. Han har arvet dem etter faren sin, som drev dagligvarebutikk der i flere år. Før det igjen var det et bladantikvariat, hvor Singh fikk sitte på en bruskasse etter skolen og lese magasiner - først Marvel og DC Comics på engelsk, alt mulig etter at han lærte seg norsk.
- Jeg hadde ikke så mange venner i starten, det tar jo tid, jeg var jo litt nyankommen. Jeg var veldig opptatt av tegneserier som barn, og jeg skjønner jo nå at det var med på å fyre opp under interessen min for historiefortelling. Min kreativitet er jo litt koblet til det lokalet, det er en positiv energi der, forteller Singh.
- Det som også er litt morsomt, er at Geir, som eide bladantikvariatet, hadde en god venn som het Are. Det tok noen år før jeg skjønte at de var skeive, men jeg fikk jo tidlig et fantastisk møte med skeivhet gjennom to mennesker jeg er veldig glad i.
Levd kompetanse
Singh var bare 19
Gå til mediet- Ta rekrutteringsprosessene i Norge, for eksempel. Det er en lang liste med alt du ikke har lov til å spørre om. Men hvis det er menings- og perspektivmangfold man er ute etter, og man ikke får kartlagt det under ansettelsesprosessen, ikke får brukt det under onboardingen, ikke inn i prosjektarbeid eller i utviklingen av virksomheten - ja, da er det bortkastet. Da har man bare ansatt en litt dårlig nordmann, da, som ikke har lyst til å prate om hytta.
Han ler. Det er tidlig formiddag på kafeen på Kampen, de få andre i rommet sitter for seg selv, stille bak laptoper. Stemmen til Singh bærer gjennom lokalet:
- Dette prosjektet, etnisk mangfold, handler om å gjøre ting bra. Ikke om å gjøre ting riktig.
Turban og tegneserier
Det er ikke tilfeldig at vi møtes på Kampen. Singh er født og oppvokst her, som sønn av første generasjons arbeidsinnvandrere fra India og Pakistan - faren kom til Norge i 1969.
Mens foreldrene jobbet med å bygge opp et stabilt liv for familien på Oslos østkant, bodde Singh sammen med besteforeldrene i India fra han var to til fem år. Da han kom tilbake, delte han 80 kvadratmeter med besteforeldre, foreldre og lillesøsteren han hadde fått mens han var borte.
De måtte utnytte plassen godt, bestemoren både laget mat og sov på kjøkkenet. Hun var konservativ sikh, all mat var vegetarisk, det luktet spisskummen hjemme. Overgangen var stor til den norske åttitallsdietten, som besto av frøhorn, skoleboller og pølser.
Han pratet punjabi, hindi og engelsk før han lærte seg norsk, gikk med turban frem til elleve-tolvårsalderen. Hoppet mellom kulturer, prøvde å finne sin plass.
- Jeg tror jeg var ganske fantasifull som barn, det var mye skrøning. Jeg var også veldig bevisst på at jeg så annerledes ut. Og så heter jeg Vidar, det er ganske rart. Jeg heter jo egentlig Vidar, sier han, med vekt på a-en.
- Det var stort sett de hjemme som sa det, de som kjente til det indiske trykket på a-en. Mens når man leser navnet mitt, så sier man jo bare Vidar. Jeg bruker nok Vidar oftere, bare fordi ... Ja, noe annet blir litt try hard, da, he-he.
Kontorlokalene hans på nedre Kampen har sin egen historie. Han har arvet dem etter faren sin, som drev dagligvarebutikk der i flere år. Før det igjen var det et bladantikvariat, hvor Singh fikk sitte på en bruskasse etter skolen og lese magasiner - først Marvel og DC Comics på engelsk, alt mulig etter at han lærte seg norsk.
- Jeg hadde ikke så mange venner i starten, det tar jo tid, jeg var jo litt nyankommen. Jeg var veldig opptatt av tegneserier som barn, og jeg skjønner jo nå at det var med på å fyre opp under interessen min for historiefortelling. Min kreativitet er jo litt koblet til det lokalet, det er en positiv energi der, forteller Singh.
- Det som også er litt morsomt, er at Geir, som eide bladantikvariatet, hadde en god venn som het Are. Det tok noen år før jeg skjønte at de var skeive, men jeg fikk jo tidlig et fantastisk møte med skeivhet gjennom to mennesker jeg er veldig glad i.
Levd kompetanse
Singh var bare 19
