Utfordringen er muligens større enn Ulstein aner. Organisasjoner og institusjoner som jobber med å fremme seksualitetsundervisning både i og utenfor skolen, må tenke mer på hvordan de skal få dette på plass i stor skala.
I minst 20 år har ikke-statlige organisasjoner og FN promotert seksualitetsundervisning som svar på høye forekomster av hiv, svangerskap og ekteskap blant tenåringsjenter i lavinntektsland. Særlig hiv-epidemien førte utover 90-tallet til et oppsving av undervisningsopplegg for å lære ungdommen til å unngå risikabel atferd slik som sex uten kondom og med mange og gjerne ukjente partnere. Effekten har vært variabel, men stort sett veldig begrenset.
En del intervensjonsstudier har rapportert om en positiv endring av holdninger, om økt selv-rapportert bruk av kondom og om færre partnere, i det minste på kort sikt. Litteraturgjennomganger har imidlertid stort sett konkludert med at en hittil har oppnådd lite eller ingenting i form av bedre seksuell og reproduktiv helse hos ungdommen. Troen på at såkalt Comprehensive Sexuality Educat
