AddToAny

Bevaring gjennom bruk

Bevaring gjennom bruk
Vi kaller det håndbåren kunnskap fordi denne typen kunnskap ligger i nettopp hendene.
TIDER MED KNAPPE ressurser skapte et «man tager hva man haver»-behov og la før i tida en fører på råvarer og metoder som ble brukt, og dannet grunnlaget for norske mattradisjoner. Landbruket frem til midten av 1850 var preget av selvbergingsbruk, der melk, korn, kjøtt og fisk var viktige råvarer. Arven herfra er utallige måter å lage grøt på, og konservere fisk, kjøtt og melk for å gjøre norske råvarer tilgjengelige hele året. Og selvsagt, hver rubbel og bit ble brukt.

SELV OM VI har en rik matkultur fra nord til sør må vi ikke glemme at kostholdet var prega av fattigdom i lang tid. Dessuten hadde bondekona sparsomt med tid, med alt som skulle gjøres på gården, med barn, dyr, hus og jord - all ære til henne. Matkultur har også blitt preget av klasse, og skildringene av mathistorien formet av hvem som skrev den.
I boka Norsk mat gjennom tidene, av Harald Osa og Gudrun Ulltveit er et kjent sitat fra boka Ferdaminni av Aasmund O. Vinje gjengitt, der han beskriver sin opplevelse av grøten på gården Grut: «Det var havregraut av det rette slaget, det. Sådene stod med piggar nett som busti på ein griserygg, og svart var han som oskegraut. Eg fekk god mjølk, og åt og åt, og det skura ned gjennom halsen, liksom når grantoppen vert slipa og dregen ned igjenom omnspipa. Det var so det skalv i meg av all denne sæle njoting med kvar biten.»

SLIK STOD ORDENE i mange år, inntil Olav Vesaas' biografi kom ut i 2018, der det kom frem at kona på gården var fortvilet over Vinjes beskrivelse. Hun hadde tilbudt Vinje den fineste maten gården hadde å by på, men han ville bare ha grøt. Dessuten var havremelet noe av det beste i bygda, skriver Annechen Bahr Bugge i boka Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Sosiolog Bahr Bugges bok er et verk om nordmenns spisevaner fra år 1500 og til i dag. Flere av de eldre skildringene hun har funnet frem beskriver den såkalte «bondekosten» som tarvelig og grisete - og kan leses som at det er skrevet med en overlegen penn. Fra brenning av hekser til nedrakking av bondekoner og subtil diskriminering på moderne arbeidsplasser - religion, naturvitenskap, menn (og kvinner) har undertrykket kvinners kunnskap så lenge vi kjenner til.

DERFOR FRYDER det oss å lese i samme bok om Grøtstriden, der Peter Christen Asbjørnsen kritiserer bondekoner for å lage vassgrøten feil, slik at kornets ernæring ikke blir nyttegjort. Bondekonene måtte læres opp i ernæring og matlaging, og folkekunnskap måtte erstattes med naturvitenskap, mente han. Eilert Sundt var opptatt av å bedre fattige folks kår og var uenig med Asbjørnsen; bondekonene visste hva de drev med. Uenighetene ble avgjort gjennom et forsøk, og bondekonene hadde sitt på det rene. Grøtstriden er et godt eksempel på hvordan tradisjoner, kvinnekunnskap og -status har blitt nedvurdert av menn. Et tidlig eksempel på såkalt «mansplaining». Det er også et utmerket eksempel på at kjøkkenkunnskaper som er blitt til gjennom hundrevis av år og generasjoner ikke skal kimses av.

GRØT HAR VÆRT en hjørnestein i norsk kosthold. Slåttegrauten fra Morgedal, som du finner i ukemenyen, var kost for både slåttekarer og kvinner i barsel, som fikk grøt i presang. Grøt ble gitt bort i grøtspann i barselgave, gjerne rosemalt, og inneholdt et lag gryngrøt og et lag rømmegrøt. Silda er en annen hjørnestein; «Enhver økonomisk husmor må forstå å nyttiggjøre seg dette utmerkede næringsmiddel», mente Henriette Schønberg Erken. Sildegryn var vanlig langs kysten, og var også en viktig rett under krigen, da det var mangel på kjøtt. På selvbergingsbrukene før i tiden var melkeproduksjonen sesongbasert, med kalving om våren. Mange ystetradisjoner har derfor opphav i setra, slik som skjørosten som du finner på de neste sidene.

MED OPPSKRIFTENE fra denne ukemenyen kan du sette sammen et hedersmåltid, slik budeia og gjeterpikene eller -guttene ble feiret med på bufarsdagen, hjemreisedagen fra setra. Ukemenyen er en hyllest til vår gamle matkultur, og forhåpentligvis inspirasjon til å bruke dem som hverdagsog festmat. Kanskje foretrekker du fersk sodd vegetarisk, eller å koke slåttegrauten på andre gryn, servere kjøttrul
Gå til mediet

Flere saker fra Ren Mat

Økologisk landbruk er en viktig spydspiss for bærekraftige landbruksmetoder, og sier fortsatt nei til bruk av GMO.
Ren Mat 08.09.2020
Gjennom Landbrukets Økoløft skal 16 inspirasjonsbutikker vise resten av dagligvarebransjen veien til økt salg av norske, økologiske varer.
Ren Mat 08.09.2020
Gjenbruk av ressurser motiverer Siri Mittet. I 2014 etablerte hun Gruten for finne ut hvordan hun kunne utnytte all kaffegruten som ble kastet på kaffebarer og restauranter i Oslo. Det er ikke småtterier.
Ren Mat 08.09.2020
Økoguiden til Økologisk Norge, tidligere Ren Mat, får i høst en etterlengtet stor oppdatering. Det er både innhold, brukervennlighet og utseende som får et løft.
Ren Mat 08.09.2020
Født med tolv års mellomrom var det alle somrene sammen på Jelsetra som bygde relasjonen mellom søstrene Ragnhild og Turid Nordbø fra Grindal Ysteri. Og kanskje var det nettopp fotfestet de hadde i hver sin generasjon som gjorde at de vekket til live en gammel tradisjon?
Ren Mat 08.09.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt