Høyesterett har avsagt i dom i denne saken etter gjeldende finansavtalelov. Samtidig ser landets øverste domstol hen til forslaget til ny finansavtalelov som i disse dager ligger i justiskomiteen for behandling. I dette lovforslaget legger lovgiver ansvaret utelukkende på finansnæringen.
- Selv om bankene implementerer de nye sikkerhetstiltakene, med for eksempel varsling til den som søker lån, kan vi få en rettstilstand som likevel fratar en kunde ansvar. Dette kan skje selv om kunden på nytt har bekreftet at det er han eller hun som har søkt lånet, og skal ha det utbetalt. Det bekymrer oss, fordi det potensielt vil kunne hemme den effektive digitaliseringen Norge har nytt godt av i flere ti-år, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge. Han vil at man skal se bredt på reguleringen av digital ID.
IKKE HACKET
- Nå reguleres bruken av ID i finansavtaleloven. Digital ID brukes mange steder, og vi vil at man skal se bredere på dette, og lage en helhetlig regulering av digital ID, før man kommer med regler for hvert område. Derfor vil vi ha en utredning av dette problemkomplekset, som krever en videre regulering enn det som er på plass i dag, sier Staavi, og påpeker at sikkerheten i systemene er god.
- BankID har god sikkerhet og har ikke vært hacket. Det er hvordan brukerne benytter den og hva tjenestetilbyderne tilbyr, som fører til usikkerhet i systemet, sier han.
Høyesterett skriver at banken er den profesjonelle part og kunne gjort ytterligere tiltak før lånebeløpet ble utbetalt. Det er et sterkt signal fra Høyesterett om tiltak som finansnæri
