Vekst må være bærekraftig
Knut Haanæs (53) er professor ved sveitsiske International Institute for Management Development (IMD), der han forsker og underviser i strategi- og ledelsesfag. Bedrifters bærekraftarbeid er en viktig del av tematikken. Men også i sine tidligere jobber, både som divisjonsdirektør i Norges forskningsråd og i jobben før sin nåværende posisjon som seniorpartner i konsulentselskapet BCG, var Knut Haanæs sentral i flere prosjektet knyttet til bedrifter og bærekraftarbeid blant annet med WWF, MIT og WEF.
Selv om det fremdeles finnes uløste spørsmål i verden, mener han det er viktig at vi fokuserer på alt vi har fått til; ikke bare på alt som gjenstår.
- Bærekraft i dag er langt mer enn en papirøvelse, slik det til dels var for noen år siden. I dag snakker man kanskje mindre om bærekraftarbeid enn det man gjorde en stund, men man gjør langt mer, slår han fast. Haanæs mener vi i dag kan si at det å drive forsvarlig er blitt en integrert og naturlig del av det å drive en bedrift.
Det at bærekraft også underlegges et lønnsomhetskrav, er avgjørende for å lykkes, fastslår han.
- En viktig utfordring for alle fremtidens selskaper er å sikre vekst. På lang sikt må det skje på en bærekraftig måte. Vi har brukt mye tid på undersøke hvilke bedrifter som lykkes, og hva som kjennetegner dem som klarer å levere lønnsomhet over tid. En viktig suksessfaktor finner vi hos dem som ikke ser på bærekraftarbeid som en begrensning, men leter etter hvordan de kan drive lønnsomt. Det skjer når de finner forretningsideer som løser reelle problemer, og ikke bare er en overflateoperasjon. De som driver bærekraftarbeid som en del av merkevarebygging eller en løsrevet del av annen aktivitet, lykkes ikke over tid, oppsummerer Haanæs.
I en undersøkelse Haanæs var del av i sin tid i BCG, svarte 90 prosent av bedriftsledere de intervjuet, at de mente bærekraft er viktig. Imidlertid var det bare 60 prosent som hadde en bærekraftstrategi, mens bare 25 prosent hadde konkrete forretningsområder, og ytterligere et fåtall kunne vise til lønnsomme prosjekter basert på en bærekraftstrategi.
- Det er helt avgjørende å tjene penger om man skal lykkes på sikt. Mange prosjekter lykkes ikke med det, og vil naturlig dø. Men vi fant at det skjer en viktig læring også i ulønnsomme prosjekter. Ofte kom det gode prosjekter ut av prosesser der bedriftene hadde gått på en smell. Motgang og kriseforståelse fører til nytenkning, som er viktig for å komme videre. Selv om alle ønsker suksess, er det viktig å ikke gå i suksessfeller der man ender opp med å gå autopilot, beskriver professor Haanæs, som peker på at noen av de bransjene som har skjerpet seg mest, er verstingene som bare måtte ta grep, som kjemisk industri, gruvenæringen og oljebransjen, der miljøproblemene ble så synlige at samfunnet til slutt reagerte.
Innovasjon langs flere tidsakser
De som lykkes, har følgelig stor oppmerksomhet rettet mot innovasjonsarbeid.
- Samtidig ser vi at det er vanskelig å oppnå bærekraftig vekst på lang sikt når man blir for nytenkende og nyskapende. De som lykkes, klarer den krevende øvelsen det er å finne balansen mellom å fortsette i samme retning og å gjøre det nye, sier Knut Haanæs.
Eksempler på store bedrifter som har lyktes med dette, er for eksempel Nestlé, som har skapt Nespresso, og Lego, som i tillegg til de tradisjonelle legobrikkene også har blitt store på film.
Haanæs peker også på at innovasjon må skje langs flere akser samtidig.
- Noen prosjekter må ha lang horisont, andre kort. Og så er det viktig å tørre å gå utenfor komfortsonen og ta utfordringer. Slik finner bedrifter fremtidens løsninger.
Middel i talentjakten
En annen avgjørende suksessfaktor er ledelsesmessig forankring.
- Det er en forutsetning at bærekraftarbeid er forankret i hele organisasjonen. Er noe bare forankret i toppledelsen eller sprenger seg frem nedenfra, vil ikke prosjektet lykkes. Det å drive bærekraftig utfordrer hele den strategiske dialogen, fra styret, via ledelsen og ned til alle ansatte. Om man skal lykkes, er det avgjørende med en felles forståelse av hvorfor bærekraft er viktig.
En slik erkjennelse er viktig i et annet perspektiv, nemlig for å tiltrekke seg den riktige arbeidskraften og de riktige ressursene.
- Folk bryr seg i stadig økende grad om hvor de jobber. Det er viktig for mange aldersgrupper, men vi ser at det er svært viktig for de yngste arbeidstakerne, som er de kommende talentene. De vil jobbe i ansvarlige bedrifter, og de vil drive med oppgaver som sikrer en bærekraftig fremtid for verden, beskriver Haanæs, som er glad for at den oppvoksende generasjon vier bærekraftspørsmålene større oppmerksomhet enn det hans generasjon gjorde. For selv om det etter hvert har vist seg at arbeidet med bærekraft har blitt en rød tråd i Knut Haanæs' yrkeskarriere, beskriver han det som litt tilfeldig at det har blitt slik.
Tilfeldig var også utdanningsvalget. Etter gymnaset gikk han en toårig befalsutdanning på Sjøkrigsskolen, før han begynte på siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole (NHH). Senere har han også tatt en doktorgrad i strategi fra Copenhagen Business School.
- De to første årene bare ble sånn. Jeg hadde ingen klar plan. NHH var et noe mer bevisst valg, men også det ble til litt underveis. Når jeg ser meg tilbake, kan jeg imidlertid oppsummere med at jeg hele tiden har gjort ting jeg trivdes med, sier han i en refleksjon over utdannings- og karrierevalg.
NHH-bakgrunnen har imidlertid vært viktig ballast.
- Det har vært utrolig nyttig å ha en basal forståelse for grunnleggende økonomiske konsepter. Jeg tror den forståelsen kommer til å være viktig også i fremtidens bedrifter.
Som styreleder ved Handelshøyskolen BI sitter Knut Haanæs fremdeles tett på dagens siviløkonomutdanning. Hans vurdering er at handelshøyskolene generelt ikke har vært flinke nok til å la utdanningene gjenspeile den økte oppmerksomheten samfunnet har på bærekraft og arbeid med bærekraftige strategier.
- Jeg tror bedriftene har kommet lengre enn handelshøyskolene, og selv om man snakker om dette også i utdanningsinstitusjonene, tror jeg at problemstillinger rundt dette må videreutvikles i fremtidens handelshøyskoler. Jeg tror den største utfordringen er å la temaet bli en integrert del av alle fagene, for det forandrer særlig strategifaget og markedsføringsfaget, men påvirker også alle de andre fagene, fordi bedriftene forandrer seg, argumenterer Haanæs.
Norge i førersetet
Fra sin posisjon i utlendighet mener Knut Haanæs det er på sin plass å skryte litt av sitt gamle hjemland.
- Norge kan med rette være stolt av å være et foregangsland på flere viktige områder innenfor bærekraft. Vi skal heller ikke glemme at det i stor grad var Gro Harlem Brundtland som identifiserte begrepet bærekraft og satte det på agendaen, også internasjonalt. Kanskje skulle det bare mangle at vi tar et ekstra ansvar, siden vi er så økonomisk privilegerte som vi er. Men æres den som æres bør, jeg tror det er viktig å vise hva som faktisk blir gjort, sier professor Haanæs, og trekker frem Oljefondet som et godt eksempel.
Det norske oljefondet har et uttrykt ønske om å være en pådriver i arbeidet med internasjonale standarder for ansvarlig eierskap.
- Jeg synes de i stor grad får til dette, og jeg synes de fortjener ros for at de har tatt dette ansvaret. De er en global aktør, og gjør en forskjell ved at de både har utviklet kriterier for hvordan de vurderer investeringene, og at de også gjør investeringene sine i tråd med disse kriteriene. De er så store at de påvirker de internasjonale finansmarkedene.
Han trekker også frem miljøbevegelsen i Norge.
- Den vaktbikkjefunksjonen er viktig. Det er avgjørende at noen setter fingeren på det som er problematisk. Jeg er helt sikker på at den bevisstgjøringen de har vært med på, har vært en viktig faktor for mye av det vi har fått til på både utslippskontroll, sporbarhet og generell miljøbevissthet.
Selv er Knut Haanæs optimist på verdens vegne.
- Min generasjon er sannsynligvis den siste industrielle generasjonen. Jeg tror de som kommer etter oss, er genuint opptatt av bærekraft på en måte som vår generasjon aldri fikk til. Jeg tror dessuten at de har innovasjonsevne og er i stand til å lære av våre feil. Det borger for håp for fremtiden, avslutter han.
