Fysioterapeuten
09.03.2022
Bakgrunn
Ervervet hjerneskade er en av de hyppigste årsakene til varig funksjonsnedsettelse hos barn og unge i den vestlige verden (1). Ervervet hjerneskade inkluderer skader forårsaket av både traumatiske og ikke-traumatiske hendelser (1). Begge kan gi sammensatte funksjonstap med kognitive, adferdsmessige, emosjonelle og motoriske vansker som ofte fører til aktivitets- og deltagelsesbegrensninger i senfaseforløpet etter skaden (1-5).
Mellom 60-90% av barn og unge med ervervet hjerneskade gjenvinner selvstendig gangfunksjon det første året etter skaden (3, 6-8). Fysisk deltagelse i lek, skole- og fritidsaktiviteter, setter imidlertid krav til motorisk kompetanse utover gangfunksjon. De siste årene har det derfor blitt rettet mer oppmerksomhet mot rehabilitering av avansert mobilitet hos barn og unge med ervervet hjerneskade (9-11). Avansert mobilitet er aktiviteter som løping, jogging, hinking, hopping eller trappegang og gange i en hastighet utover komfortabelt tempo (12, 13). Hos barn og unge med ervervet hjerneskade begrenses slike grunnleggende forflytningsmåter av nedsatt balanse, koordinasjon, fysisk kapasitet og evne til å genere fart (12, 14-16).
Avansert mobilitet er ikke tidligere kartlagt blant norske barn og unge med ervervet hjerneskade. Det er også mangelfull internasjonal forskning på området. Oss bekjent finnes det heller ingen forskning som har kartlagt sammenhengen mellom avansert mobilitet, fysisk kapasitet og deltagelse. High-Level Mobility Assessment Tool (HiMAT) er et av få kartleggingsverktøy, som er utviklet for å bedømme avansert mobilitet (13). Hensikten med denne studien er derfor å kartlegge avansert mobilitet med HiMAT hos et utvalg norske barn og unge i senfase etter både traumatisk og ikke-traumatisk ervervet hjerneskade, og å sammenligne disse med barn og unge i typisk utvikling.
Studien har følgende problemstillinger: Er det forskjell i avansert mobilitet mellom et utvalg barn og unge med ervervet hjerneskade og en kontroll gruppe matchet for alder og kjønn? Er det en sammenheng mellom avansert mobilitet og 1) fysisk kapasitet og 2) selvrapportert deltagelse i et utvalg av barn og unge med ervervet hjerneskade?
Materiale og metode
I denne observasjonelle kasus-kontrollstudien, ble deltagere til pasientgruppen rekruttert fra to sykehus i perioden august 2020 til januar 2021. Inklusjonskriterier var alder 6-16 år, moderat-til-alvorlig ervervet hjerneskade, >1år etter skadedato, under oppfølging i spesialisthelsetjenesten, selvstendig gangfunksjon >20m. Eksklusjonskriterier var vansker med å forstå to-leddede beskjeder, to ankelfot-ortoser (AFO), ganghjelpemidler. Deltagere i kontrollgruppen bestod av 3-4 typisk utviklede barn og unge per pasient, matchet for alder og kjønn. Kontrollgruppen ble rekruttert fra fem skoler.
Prosedyrer og målemetoder
Pasient- og kontrollgruppen ble testet av en barnefysioterape
Gå til medietMellom 60-90% av barn og unge med ervervet hjerneskade gjenvinner selvstendig gangfunksjon det første året etter skaden (3, 6-8). Fysisk deltagelse i lek, skole- og fritidsaktiviteter, setter imidlertid krav til motorisk kompetanse utover gangfunksjon. De siste årene har det derfor blitt rettet mer oppmerksomhet mot rehabilitering av avansert mobilitet hos barn og unge med ervervet hjerneskade (9-11). Avansert mobilitet er aktiviteter som løping, jogging, hinking, hopping eller trappegang og gange i en hastighet utover komfortabelt tempo (12, 13). Hos barn og unge med ervervet hjerneskade begrenses slike grunnleggende forflytningsmåter av nedsatt balanse, koordinasjon, fysisk kapasitet og evne til å genere fart (12, 14-16).
Avansert mobilitet er ikke tidligere kartlagt blant norske barn og unge med ervervet hjerneskade. Det er også mangelfull internasjonal forskning på området. Oss bekjent finnes det heller ingen forskning som har kartlagt sammenhengen mellom avansert mobilitet, fysisk kapasitet og deltagelse. High-Level Mobility Assessment Tool (HiMAT) er et av få kartleggingsverktøy, som er utviklet for å bedømme avansert mobilitet (13). Hensikten med denne studien er derfor å kartlegge avansert mobilitet med HiMAT hos et utvalg norske barn og unge i senfase etter både traumatisk og ikke-traumatisk ervervet hjerneskade, og å sammenligne disse med barn og unge i typisk utvikling.
Studien har følgende problemstillinger: Er det forskjell i avansert mobilitet mellom et utvalg barn og unge med ervervet hjerneskade og en kontroll gruppe matchet for alder og kjønn? Er det en sammenheng mellom avansert mobilitet og 1) fysisk kapasitet og 2) selvrapportert deltagelse i et utvalg av barn og unge med ervervet hjerneskade?
Materiale og metode
I denne observasjonelle kasus-kontrollstudien, ble deltagere til pasientgruppen rekruttert fra to sykehus i perioden august 2020 til januar 2021. Inklusjonskriterier var alder 6-16 år, moderat-til-alvorlig ervervet hjerneskade, >1år etter skadedato, under oppfølging i spesialisthelsetjenesten, selvstendig gangfunksjon >20m. Eksklusjonskriterier var vansker med å forstå to-leddede beskjeder, to ankelfot-ortoser (AFO), ganghjelpemidler. Deltagere i kontrollgruppen bestod av 3-4 typisk utviklede barn og unge per pasient, matchet for alder og kjønn. Kontrollgruppen ble rekruttert fra fem skoler.
Prosedyrer og målemetoder
Pasient- og kontrollgruppen ble testet av en barnefysioterape
