Ingerid Kleffelgård, ph.d. postdoktor/spesialfysioterapeut Oslo Universitetssykehus, avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 10.desember 2021. Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - REK (saksnr. 75359), Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste- NSD (saksnr. 941219) og og personvernavdelingene ved Sykehuset Østfold og Sunnaas Sykehus. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Sammendrag
Hensikt: Undersøke om det er en forskjell i avansert mobilitet i et utvalg barn og unge i senfase etter ervervet hjerneskade i sammenligning med typisk utviklede barn og unge. Undersøke om det er en sammenheng mellom avansert mobilitet og 1) fysisk kapasitet og 2) deltagelse i pasientgruppen.
Design: Kasus-kontrollstudie.
Materiale: Ti pasienter med ervervet hjerneskade, median alder 9.3år (5.9-16.6), ble sammenlignet med 33 kontroller matchet for alder og kjønn.
Metode: Avansert mobilitet i pasient- og kontrollgruppen ble kartlagt med High-level Mobility Assessment Tool (HiMAT), fysisk kapasitet og selvrapportert deltagelse i pasientgruppen ble kartlagt med 6 minutter gangtest (6MWT) og Assessment of Life Habits for Children (LIFE-H 5-13).
Resultat: Pasientgruppen hadde signifikant lavere og mer varierende, aldersuavhengig HiMAT-skår (p 1år etter skadedato, under oppfølging i spesialisthelsetjenesten, selvstendig gangfunksjon 20m. Eksklusjonskriterier var vansker med å forstå to-leddede beskjeder, to ankel-fot-ortoser (AFO), ganghjelpemidler. Deltagere i kontrollgruppen bestod av 3-4 typisk utviklede barn og unge per pasient, matchet for alder og kjønn. Kontrollgruppen ble rekruttert fra fem skoler.
Prosedyrer og Målemetoder
Pasient- og kontrollgruppen ble testet av en barnefysioterapeut (førsteforfatter) med mangeårig erfaring fra (re)habilitering av barn og unge med ervervet hjerneskade. Pasientgruppen ble testet innendørs av personvernhensyn. Kontrollgruppen ble testet utendørs av hensyn til den pågående pandemien.
Fysisk aktivitetsnivå ble kartlagt med fire spørsmål fra UngKan3-undersøkelsen (17). Svarene ble dikotomisert som vist i tabell 1a. For pasientgruppen ble det i tillegg innhentet skaderelaterte data, tabell 1b.
Avansert mobilitet ble kartlagt med HiMAT og modifisert HiMAT (mHiMAT) (13, 18). HiMAT består av 13 deltester som f.eks. gå, løpe, hopp, hinke, som gjennomføres på tid, på en 20m gangbane og i trapp. Delskårene (tid i sekunder, avstand i centimeter) blir omgjort til kategorisk skår (0-4/5, hvor 0= ikke gjennomført) med en summert totalskår på maksimum 54 poeng. mHiMAT inneholder ikke deltestene i trapp og sprang til ikke-affisert bein (8 deltester, maksimum 32 poeng) (18). HiMAT er utviklet for unge voksne med traumatisk hjerneskade, men instrumentet er nylig validert for barn og unge med traumatisk hjerneskade (6-17 år) (9, 19).
Fysisk kapasitet i pasientgruppen ble kartlagt med 6 minutter gangtest (6MWT) (20). Testen ble gjennomført på en 20m gangbane. 6MWT har vist gode psykometriske egenskaper for barn og unge med mild form for cerebral parese (21). I fravær av norske normverdier, ble det nyeste europeiske referansemateralet brukt i denne studien (22).
Selvrapportert deltagelse i pasientgruppen ble kartlagt med den norske kortversjonen av Assessment of Life Habits for Children (LIFE-H 5-13) (23). LIFE-H er en kartlegging av sosial deltagelse for barn og unge med funksjonshemming og består av 64 spørsmål i 12 kategorier som utforsker dagligdagse aktiviteter og sosiale roller. Deltakerne besvarte spørsmålene fra kategoriene: «Fysisk form», «Mobilitet» og «Fritid». Tilfredshet med deltagelse ble ikke kartlagt. Svarene skåres på en skala fra 0 (aktiviteten
