Magma
07.05.2018
1. NY LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSLOV 2018
Den 1. januar 2018 trådte ny likestillings- og diskrimineringslov i kraft. Loven samler fire tidligere diskrimineringslover: diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, i én lov. I hovedsak videreføres bestemmelsene i de tidlige diskrimineringslovene.1 Loven gjelder på alle samfunnsområder, jf. § 2. Arbeidslivet er et sentralt virkeområde for loven.2 Etter lovens § 6 er diskriminering på grunnlag av
«kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller en kombinasjon av disse grunnlagene»
forbudt.
Flere av lovens bestemmelser presiserer og utdyper diskrimineringsforbudet. I denne artikkelen er det lovens bestemmelser om forbudet mot trakassering og seksuell trakassering samt arbeidsgivers og ansattes ansvar ved trakassering som behandles.
2. FORBUD MOT TRAKASSERING OG SEKSUELL TRAKASSERING
2.1 INNLEDNING
Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 13 er trakassering og seksuell trakassering forbudt. Forbudene har sin forankring i EU-retten og har vært lovfestet i de tidligere diskrimineringslovene.
Første ledd i bestemmelsen fastsetter et forbud mot trakassering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Det fremgår i tillegg av første ledd at seksuell trakassering er forbudt.
I andre og tredje ledd defineres trakassering og seksuell trakassering.
Arbeidsgivere og ledere av organisasjoner og utdanningsinstitusjoners plikt til å forebygge trakassering og seksuell trakassering fremgår av bestemmelsens fjerde ledd.
2.1.1 FORBUD MOT Å GJENGJELDE, INSTRUERE ELLER MEDVIRKE TIL TRAKASSERING
Det også forbudt å gjøre gjengjeld mot noen som har fremmet klage om trakassering (§ 16). Det er videre forbudt å instruere om å trakassere (§ 15). Også medvirkning til trakassering er forbudt (§ 16). Disse bestemmelsene skal bidra til at vernet blir reelt.
2.1.2 DELT BEVISBYRDE
I saker om trakassering og seksuell trakassering kommer lovens regel om delt bevisbyrde (§ 37) til anvendelse. I slike saker vil det ofte være påstand mot påstand om hva som har skjedd, og det kan være vanskelig å underbygge påstandene med faktiske bevis. Delt bevisbyrde innebærer at det er tilstrekkelig om den som opplever seg trakassert eller seksuell trakassert, viser til «omstendigheter som gir grunn til å tro» at det har skjedd trakassering. Det er således en lempeligere bevisregel i diskriminerings- og trakasseringssaker enn i andre sivilrettslige saker etter vanlige sivilrettslige regler.
2.2 NÆRMERE OM FORBUDET MOT TRAKASSERING
Forbudet mot trakassering er definert som følger (§ 13):
«Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.»
Det fremgår av loven at med trakassering menes
handlinger, unnlatelser og ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Det er således et bredt spekter av adferd som rammes av trakasseringsforbudet. Det dreier seg om adferd som skaper eller har et formål om å skape ulike former for ubehag hos den som adferden rammer. I lovforarbeidene3 er eksempler som vold, skadeverk, telefonsjikane, dumping av søppel på andres eiendom nevnt som eksempler på handlinger som kan anses som trakassering.
Trakassering kan også skje ved ytringer. Både muntlige og skriftlige ytringer omfattes, herunder symboler. Det må avgrenses mot ytringer i den offentlige debatt som gjelder en gruppe. Forbudet gjelder bare ytringer som rammer enkeltpersoner.
Det er videre presisert i proposisjonen (s. 319) at dersom den som trakasserer, har til hensikt å krenke, vil dette omfattes selv om trakasseringen ikke oppleves som trakassering av den som trakasseres (formål). Forbudet rammer også tilfeller der hensikten ikke er å trakassere, men hvor adferden likevel oppleves som krenkende (virkning). Også forsøk på å trakassere vil kunne rammes. Det er uttalt i lovforarbeidene4 at i vurderingen av om det foreligger trakassering, må det legges betydelig vekt på den subjektive opplevelsen til den som utsettes for ytringen eller handlingen.
2.2.1 OM KRENKENDE, SKREMMENDE, FIENDTLIG ELLER YDMYKENDE ADFERD
Om disse kriteriene er det uttalt i lovforarbeidene5 at handlingen mv. må ha som formål eller virkning å være «krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende». Adferd som er plagsom og irriterende, men som ikke er av en viss alvorlighetsgrad, vil ikke anses som trakassering. Ofte vil det være tale om gjentatte eller vedvarende handlinger mv. Det er imidlertid ikke et krav om at den trakasserende adferden er gjentatt. Også enkeltstående ytringer eller ett tilfelle av uønsket adferd vil kunne rammes. I enkelttilfeller vil det imidlertid stilles krav om en mer kvalifisert alvorlighetsgrad. Kriteriene «krenkende», «nedverdigende» eller «ydmykende» må ikke tolkes for snevert. Det må foretas en helhetlig vurdering med utgangspunkt i hvordan den som mener seg utsatt for trakassering, opplever adferden. Den krenkedes subjektive opplevelse må imidlertid suppleres av en objektiv vurdering av adferdens alvorlighetsgrad. I vurderingen vil det være relevant å legge vekt på blant annet adferdens grovhet og omstendighetene rundt handlingen mv. I tillegg er relevante momenter om adferden har vedvart over tid eller har gjentatt seg, om den krenkede har gitt uttrykk for at adferden er uønsket, eller om den som har utøvet adferden, selv innså eller burde innsett at handlemåten virket krenkende mv.
2.2.2 SUBJEKTIV OPPLEVELSE
Som det fremgår ovenfor, legger lovforarbeidene til grunn at det må tas utgangspunkt i hva den som rammes, oppfatter som krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.
Det er opplevelsen av krenkelse som er det sentrale element. I praksis vil det kunne bli spørsmål om hvor mye som skal til for at det skal være trakassering i lovens forstand. Det er forskjell på plagsom adferd og trakassering. Dersom en arbeidsgiver trakasserer en underordnet én gang, kan det være tilstrekkelig til å konstatere ulovlig trakassering. Dersom trakassering har pågått over tid, vil dette være et moment i seg selv. Det kan være en tilleggsbelastning at den trakasserte i tillegg til å måtte forholde seg til handlingen når den skjer, også må forholde seg til muligheten for at handlingen kan gjenta seg. Det må således foretas en helhetsvurdering av både den trakasserende adferden og den trakassertes opplevelse av situasjonen. Dersom adferden har til hensikt å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende, vil dette omfattes av forbude
Gå til mediet«kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller en kombinasjon av disse grunnlagene»
forbudt.
Flere av lovens bestemmelser presiserer og utdyper diskrimineringsforbudet. I denne artikkelen er det lovens bestemmelser om forbudet mot trakassering og seksuell trakassering samt arbeidsgivers og ansattes ansvar ved trakassering som behandles.
2. FORBUD MOT TRAKASSERING OG SEKSUELL TRAKASSERING
2.1 INNLEDNING
Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 13 er trakassering og seksuell trakassering forbudt. Forbudene har sin forankring i EU-retten og har vært lovfestet i de tidligere diskrimineringslovene.
Første ledd i bestemmelsen fastsetter et forbud mot trakassering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Det fremgår i tillegg av første ledd at seksuell trakassering er forbudt.
I andre og tredje ledd defineres trakassering og seksuell trakassering.
Arbeidsgivere og ledere av organisasjoner og utdanningsinstitusjoners plikt til å forebygge trakassering og seksuell trakassering fremgår av bestemmelsens fjerde ledd.
2.1.1 FORBUD MOT Å GJENGJELDE, INSTRUERE ELLER MEDVIRKE TIL TRAKASSERING
Det også forbudt å gjøre gjengjeld mot noen som har fremmet klage om trakassering (§ 16). Det er videre forbudt å instruere om å trakassere (§ 15). Også medvirkning til trakassering er forbudt (§ 16). Disse bestemmelsene skal bidra til at vernet blir reelt.
2.1.2 DELT BEVISBYRDE
I saker om trakassering og seksuell trakassering kommer lovens regel om delt bevisbyrde (§ 37) til anvendelse. I slike saker vil det ofte være påstand mot påstand om hva som har skjedd, og det kan være vanskelig å underbygge påstandene med faktiske bevis. Delt bevisbyrde innebærer at det er tilstrekkelig om den som opplever seg trakassert eller seksuell trakassert, viser til «omstendigheter som gir grunn til å tro» at det har skjedd trakassering. Det er således en lempeligere bevisregel i diskriminerings- og trakasseringssaker enn i andre sivilrettslige saker etter vanlige sivilrettslige regler.
2.2 NÆRMERE OM FORBUDET MOT TRAKASSERING
Forbudet mot trakassering er definert som følger (§ 13):
«Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.»
Det fremgår av loven at med trakassering menes
handlinger, unnlatelser og ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Det er således et bredt spekter av adferd som rammes av trakasseringsforbudet. Det dreier seg om adferd som skaper eller har et formål om å skape ulike former for ubehag hos den som adferden rammer. I lovforarbeidene3 er eksempler som vold, skadeverk, telefonsjikane, dumping av søppel på andres eiendom nevnt som eksempler på handlinger som kan anses som trakassering.
Trakassering kan også skje ved ytringer. Både muntlige og skriftlige ytringer omfattes, herunder symboler. Det må avgrenses mot ytringer i den offentlige debatt som gjelder en gruppe. Forbudet gjelder bare ytringer som rammer enkeltpersoner.
Det er videre presisert i proposisjonen (s. 319) at dersom den som trakasserer, har til hensikt å krenke, vil dette omfattes selv om trakasseringen ikke oppleves som trakassering av den som trakasseres (formål). Forbudet rammer også tilfeller der hensikten ikke er å trakassere, men hvor adferden likevel oppleves som krenkende (virkning). Også forsøk på å trakassere vil kunne rammes. Det er uttalt i lovforarbeidene4 at i vurderingen av om det foreligger trakassering, må det legges betydelig vekt på den subjektive opplevelsen til den som utsettes for ytringen eller handlingen.
2.2.1 OM KRENKENDE, SKREMMENDE, FIENDTLIG ELLER YDMYKENDE ADFERD
Om disse kriteriene er det uttalt i lovforarbeidene5 at handlingen mv. må ha som formål eller virkning å være «krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende». Adferd som er plagsom og irriterende, men som ikke er av en viss alvorlighetsgrad, vil ikke anses som trakassering. Ofte vil det være tale om gjentatte eller vedvarende handlinger mv. Det er imidlertid ikke et krav om at den trakasserende adferden er gjentatt. Også enkeltstående ytringer eller ett tilfelle av uønsket adferd vil kunne rammes. I enkelttilfeller vil det imidlertid stilles krav om en mer kvalifisert alvorlighetsgrad. Kriteriene «krenkende», «nedverdigende» eller «ydmykende» må ikke tolkes for snevert. Det må foretas en helhetlig vurdering med utgangspunkt i hvordan den som mener seg utsatt for trakassering, opplever adferden. Den krenkedes subjektive opplevelse må imidlertid suppleres av en objektiv vurdering av adferdens alvorlighetsgrad. I vurderingen vil det være relevant å legge vekt på blant annet adferdens grovhet og omstendighetene rundt handlingen mv. I tillegg er relevante momenter om adferden har vedvart over tid eller har gjentatt seg, om den krenkede har gitt uttrykk for at adferden er uønsket, eller om den som har utøvet adferden, selv innså eller burde innsett at handlemåten virket krenkende mv.
2.2.2 SUBJEKTIV OPPLEVELSE
Som det fremgår ovenfor, legger lovforarbeidene til grunn at det må tas utgangspunkt i hva den som rammes, oppfatter som krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.
Det er opplevelsen av krenkelse som er det sentrale element. I praksis vil det kunne bli spørsmål om hvor mye som skal til for at det skal være trakassering i lovens forstand. Det er forskjell på plagsom adferd og trakassering. Dersom en arbeidsgiver trakasserer en underordnet én gang, kan det være tilstrekkelig til å konstatere ulovlig trakassering. Dersom trakassering har pågått over tid, vil dette være et moment i seg selv. Det kan være en tilleggsbelastning at den trakasserte i tillegg til å måtte forholde seg til handlingen når den skjer, også må forholde seg til muligheten for at handlingen kan gjenta seg. Det må således foretas en helhetsvurdering av både den trakasserende adferden og den trakassertes opplevelse av situasjonen. Dersom adferden har til hensikt å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende, vil dette omfattes av forbude
