NNN-arbeideren
08.12.2022
Her ser vi på hva arbeiderbevegelsen har eid og drevet av virksomheter og organisasjoner. Og hva som fremdeles eksisterer.
MEDIER OG FORLAG
Noe av det første arbeiderbevegelsens pionerer forsto var at de måtte ha aviser og blader for å nå ut til folk med sitt budskap.
Arbeideravisene er noe av det som gradvis har forvitret for arbeiderbevegelsen. I dag eier verken LO, forbund eller Arbeiderpartiet noen aviser.
«Arbeider-Foreningens Blad» som kom ut med sitt første nummer 5. mai 1849, blir regnet som den første arbeideravisa og en forløper til det som skulle bli A-pressen.
Fagblader
Det ble tidlig et mangfold av blader og magasiner utgitt av organisasjoner og fagforbund. Typografiske Meddelelser var det første fagbladet som ble utgitt av Kristiania Typografiske Forening i 1876. I dag er det neste ingen rene foreningsblader igjen.
Men fremdeles er fagbladene den viktigste kontakten mellom LO-forbund og medlemmer.
I 2009 etablerte LO mediestiftelsen FriFagbevegelse-LO Media som i dag har 75 ansatte og blant annet utgir 15 fagblader, inkludert NNN-arbeideren og nettavisa Fri-Fagbevegelse.
Vittighetsblader
I 1905 tok formannen i Jern og Metall, Marius Ormestad, initiativet til et opprop med kravet: «Nu vil vi le». Resultatet ble vittighetsbladet Hvepsen som stakk både til høyre og venstre, men mest mot borgerskapet.
Den siste utgaven kom i 1925. I perioden 1928-32 hadde Hvepsen egne sider i Arbeidermagasinet.
Tiden Norsk Forlag
Opp gjennom årene og fram til i dag, har det vært flere forlag knyttet opp mot arbeiderbevegelsen. Tiden Norsk Forlag spilte derimot en helt spesiell rolle.
Forlaget ble opprettet i 1933 av Arbeiderpartiet for å styrke arbeiderbevegelsens «dannelses- og opplysningsvirksomhet». I dag er Tiden en selvstendig avdeling i forlagshuset Gyldendal, uten bindinger til arbeiderbevegelsen.
Det finnes fremdeles noen mindre forlag som er delvis finansiert av fagbevegelsen. Blant dem er Res Publica.
Lokalradio
Mange engasjerte fagorganiserte drev også med lokalradio. LO etablerte organisasjonen Radio Riks som samlet og støttet lokalradioer som jobbet ut fra arbeiderbevegelsens verdigrunnlag. Radio Riks ble stiftet i 1986 og nedlagt i 2018.UTDANNING OG SKOLERING
«Opplysning og kunnskap er det sterkeste våben arbeiderklassen nogensinne har hatt og fått», sa Martin Tranmæl i 1933.
Ett av de mest virkningsfulle grepene som ble tatt var å etablere AOF 12. desember 1931 etter vedtak på LO-kongressen samme år. Arbeiderpartiets formann og k
Les opprinnelig artikkelNoe av det første arbeiderbevegelsens pionerer forsto var at de måtte ha aviser og blader for å nå ut til folk med sitt budskap.
Arbeideravisene er noe av det som gradvis har forvitret for arbeiderbevegelsen. I dag eier verken LO, forbund eller Arbeiderpartiet noen aviser.
«Arbeider-Foreningens Blad» som kom ut med sitt første nummer 5. mai 1849, blir regnet som den første arbeideravisa og en forløper til det som skulle bli A-pressen.
Fagblader
Det ble tidlig et mangfold av blader og magasiner utgitt av organisasjoner og fagforbund. Typografiske Meddelelser var det første fagbladet som ble utgitt av Kristiania Typografiske Forening i 1876. I dag er det neste ingen rene foreningsblader igjen.
Men fremdeles er fagbladene den viktigste kontakten mellom LO-forbund og medlemmer.
I 2009 etablerte LO mediestiftelsen FriFagbevegelse-LO Media som i dag har 75 ansatte og blant annet utgir 15 fagblader, inkludert NNN-arbeideren og nettavisa Fri-Fagbevegelse.
Vittighetsblader
I 1905 tok formannen i Jern og Metall, Marius Ormestad, initiativet til et opprop med kravet: «Nu vil vi le». Resultatet ble vittighetsbladet Hvepsen som stakk både til høyre og venstre, men mest mot borgerskapet.
Den siste utgaven kom i 1925. I perioden 1928-32 hadde Hvepsen egne sider i Arbeidermagasinet.
Tiden Norsk Forlag
Opp gjennom årene og fram til i dag, har det vært flere forlag knyttet opp mot arbeiderbevegelsen. Tiden Norsk Forlag spilte derimot en helt spesiell rolle.
Forlaget ble opprettet i 1933 av Arbeiderpartiet for å styrke arbeiderbevegelsens «dannelses- og opplysningsvirksomhet». I dag er Tiden en selvstendig avdeling i forlagshuset Gyldendal, uten bindinger til arbeiderbevegelsen.
Det finnes fremdeles noen mindre forlag som er delvis finansiert av fagbevegelsen. Blant dem er Res Publica.
Lokalradio
Mange engasjerte fagorganiserte drev også med lokalradio. LO etablerte organisasjonen Radio Riks som samlet og støttet lokalradioer som jobbet ut fra arbeiderbevegelsens verdigrunnlag. Radio Riks ble stiftet i 1986 og nedlagt i 2018.UTDANNING OG SKOLERING
«Opplysning og kunnskap er det sterkeste våben arbeiderklassen nogensinne har hatt og fått», sa Martin Tranmæl i 1933.
Ett av de mest virkningsfulle grepene som ble tatt var å etablere AOF 12. desember 1931 etter vedtak på LO-kongressen samme år. Arbeiderpartiets formann og k
