Etter å ha overvært en tre timers landsmøteseanse om antibiotikaresistens og antibiotikabruk blir det mer enn tydelig for denne referenten hvilken lunken holdning man har hatt til prosjekter om reduksjon i bruk av antibiotika. Man sitter igjen med følelsen av at antibiotikaresistens kan være naturens nådeløse reaksjon på overbefolkningen i verden.
Professor Bodil Lund, svensk oralkirurg med base i Bergen satte dette grundig på plass i dagens virkelighet når hun kalte antibiotikaresistens «den største trusselen i moderne medisin». Hør bare: 660 millioner mennesker har ikke rent drikkevann. En tredel av jordens befolkning mangler hygienisk toalett. En åttendedel av jordens befolkning tømmer tarmen utendørs. A
At dette medfører smitte er åpenbart. Hva da hvis antibiotika ikke lenger har virkning?
Resistensutvikling er observert for SAMTLIGE preparattyper. Begrepet «postantibiotisk tid» er for lengst etablert. I Asia dør et barn hvert femte minutt. I India koster behandling av resistent bakterieinfeksjon mer enn en årslønn for en bonde. I OECD-land er kostnaden fra 10 000 - 40 000 US$. Hvor mange har man råd til å behandle?
Hvis intet gjøres, hva skjer i 2050? I dag dør 700 000 årlig av antibiotikaresistente bakterieinfeksjoner. I 2050 vil det trolig være 10 millioner per år. Og det vil eskalere med økende befolkningstetthet. Er dette OK? Kan vi klare de enorme globale kostnadene dette vil medføre? Gonorré er neppe behandlingsbart om 10 år gitt dagens ut
