AddToAny

Ansikt til ansikt gir innsikt

Empowerment: Ansikt til ansikt gir innsikt Et forsøk på reelt samarbeid med brukerne i de sosialfaglige utdanningene. Empowerment i sosialfagsutdanningene - mye prat og lite ull?
Til tross for at empowerment av tjenestemottakerne lenge har vært en sentral målsetting for utdanningene av sosialarbeidere, er personer med brukererfaring i svært liten grad trukket inn som ressurspersoner i utdanningene. Vårsemesteret 2009 etablerte Avdeling for Helse- og sosialfag ved Høgskolen i Lillehammer et studieemne der personer med brukererfaringer ble rekruttert inn og deltok på lik linje som medstudenter sammen med bachelorstudentene i sosialt arbeid, barnevern og vernepleie. Fire lærere fra høgskolen arbeidet tett sammen i planleggingen og gjennomføringen av emnet. Artikkelen redegjør for emnet og erfaringene med det slik disse kommer til uttrykk blant studentene som deltok. Artikkelen diskuterer avslutningsvis hvordan en slik form for brukerinvolvering kan være med på å styrke og ta på alvor målsettinger om empowerment i profesjonsutdanningene i helse- og sosialfag.

Empowerment av tjenestebrukerne framstår i dag som en hovedmålsetting i så vel helse- og sosialpolitikken som i utdanningene som rekrutterer fagpersoner til dette området. Empowerment er et begrep med uklart innhold (Askheim 2007). Etter som det har økt i popularitet har ulike aktører annektert begrepet. Et felles grunnlag for ulike tilnærminger er likevel at empowerment handler om hvordan personer eller grupper som befinner seg i en avmaktsituasjon kan opparbeide seg styrke og kraft til å komme ut av avmakten. Gjennom en slik kraftmobilisering skal de bli i stand til å motarbeide krefter som holder dem nede og få mer makt, kontroll og styring over eget liv. Empowermenttenkningen har et ressursorientert perspektiv. Personene som befinner seg i avmakt ses som aktive, handlende subjekter som kan og vil endre betingelsene for at de befinner seg i avmaktsituasjonen, dersom forholdene legges til rette for det.

I faglitteraturen opptrer ofte empowermentbegrepet sammen med begrepet brukermedvirkning. Brukermedvirkningsbegrepet er også uklart og dekker over store variasjoner både når det gjelder grader av medvirkning og på hvilket nivå medvirkningen foregår. En hovedforskjell i forhold til empowermentbegrepet er at mens brukermedvirkning avgrenser seg til å ha innflytelse på tjenestene, har empowerment en videre målsetting. Målet er at de avmektige skal gjenvinne statusen som fullverdige samfunnsborgere (Askheim 2009).

Den internasjonale føderasjonen for sosialt arbeid (International Federation of Social Workers/IFSW) og Den internasjonale føderasjonen for utdanningene i sosialt arbeid (International Association of Schools of Social work/ IASSW) opererer med et eksplisitt empowermentperspektiv når de definerer sosialt arbeid og dets verdigrunnlag (IASSW/IFSW 2004). Organisasjonene understreker sterkt at kjerneoppgavene til sosialarbeidere er å motarbeide sosial urettferdighet og ulikhet og å bekjempe barrierene som skaper marginalisering og avmakt.

Profesjonene i sosialt arbeid skal fremme sosial endring, problemløsning og empowerment og frigjøring hos individer for å bedre deres velferd..I solidaritet med dem som er i en vanskelig situasjon skal profesjonene bestrebe seg på å lindre fattigdom og å frigjøre sårbare og undertrykte personer for å fremme sosial inkludering (ibid, s. 1)

Til tross for slike målsettinger viser studier at det ser ut til å være en lang vei å gå før det sosialfaglige arbeidet kan sies å fremme empowerment hos tjenestemottakerne. Selv om det er utilsiktet, ser det snarere ut til at brukere eller klienter innenfor ulike institusjonelle rammer føler seg ydmyket og skamfulle i møte med dem som har til oppgave å hjelpe dem (se for eksempel Askheim og Guldvik 1999, Rønning 2005, Starrin 2006, Underlid 2005). Profesjonaliseringen av sosialt arbeid kritiseres for å ha som konsekvens en byråkratisering som tenderer mot å fjerne den profesjonelle fagpersonen fra brukerens perspektiv (Denvall, Heule og Kristiansen 2007). Praksis preges lett av at brukerne ses på som personer med mangler og problemer. Kategorier og roller som opprettholder en vi-og-de tenkning konstrueres når sosiale tiltak iverksettes (Järvinen og Mik-Meyer 2003). Det etterlyses et brukerperspektiv som løfter fram brukerne som aktører i sosiale endringsprosesser og som ser deres kunnskaper om sine livsvilkår som en viktig kunnskapskilde. Også praksiser som proklamerer empowerment og brukerinvolvering kritiseres for at perspektivene framføres og filtreres gjennom fagpersonene og at brukerne som aktive bidragsytere ikke slipper til (Wilson og Beresford 2000). På denne måten fremmes og legitimeres en praksis som ikke fjerner undertrykking og marginalisering, men heller bidrar til å tåkelegge eksisterende maktforhold.

Kritikken mot sosialt arbeids praksis rammer også utdanningene. IFSW har utarbeidet et europeisk rammeverk for kvalitetssikring av de sosialfaglige profesjonene der involvering av tjenestebrukere trekkes fram som et kjerneelement i utvikling av de sosiale tjenestene (Anghel og Ramon 2009). Likevel lærer studenter i hovedsak om empowerment gjennom teori. Når de møter brukere er det gjerne som en eller annen slags klienter i praksisperiodene, eller gjennom enkeltforelesninger der brukere enten forteller om hvordan de har kommet seg ut av klientrollen eller om dystre møter med et lite brukerorientert tjenesteapparat. Kontakten med «feltet» er i stor grad begrenset til fagpersonene som arbeider der.

Det har ikke vært gjort systematiske undersøkelser av brukerinvolvering i de helse- og sosialfaglige utdanningene her i landet, men situasjonen er neppe særlig annerledes enn i Sverige. Der konkluderte en rapport fra Socialstyrelsen i 2003 med at det først og fremst er som «tämligen enstaka föreläsare studenterna kommer i kontakt med personer med egna erfarenheter av social service och utanförskap» (Börjeson m.fl. 2008:8).

Forsøk med å trekke brukerne inn i utdanningene

Storbritannia er trolig landet som sterkest grad har tatt på alvor betydningen av brukerinvolvering i sosialt arbeid. Som eneste land i Europa forpliktes lærestedene ut fra den nye «Diploma of Social Work» fra 2003 til aktivt å involvere tjenestebrukere i utforming, utøvelse og evaluering av utdanningsprogrammene på samtlige nivåer (Departement of Health 2002). En viktig pådriver for å stille slike krav til utdanningsinstitusjonene har vært organisasjonen «Shaping our Lives». Den er et nasjonalt nettverk bestående av 128 ulike brukerorganisasjoner (Beresford og Croft 2004, Branfield 2007). Se www.shapingourlives.org.uk. Pålegget fra de britiske myndighetene går ikke konkret inn på hvilken måte brukerne skal involveres i utdanningsprogrammene. Men prosjekter som dokumenterer brukerinvolvering viser at personer med brukererfaring er involvert som undervisere, i program- og pensumutvikling, som rådgivere, i evaluering og kvalitetsutvikling av studiene samt i prosessen med å rekruttere studenter (se for eksempel Anghel og Ramon 2009, Baldwin og Sadd 2006, Gupta og Blewett 2008, Humphreys 2005). I enkelte prosjekter har personer med brukererfaring vært rekruttert inn som studenter og fått akademisk uttelling for sin deltakelse (Barnes m.fl. 2006, Taylor og Le Riche 2006).

Inspirert av «Shaping our Lives» har sosialhøgskolen ved Universitetet i Lund i Sverige siden 2005 tilbudt et fem ukers studieemne: «Social Mobilisering och Förändringsarbete». Emnet gir 7,5 ECTS-poeng og har blitt tilbudt personer rekruttert fra ulike brukerorganisasjoner, såkalte oppdragsstudenter, sammen med sisteårsstudentene på sosionomstudiet (Heule m.fl. 2007, Börjeson m.fl. 2008). En grunnleggende tanke er å gi brukerperspektivet et tydelig rom i utdanningen, å legitimere erfaringsbasert kunnskap og å relatere samfunnsvitenskaplige teorier som utdanningen bygger på til de erfaringene oppdragsstudentene tar med inn i undervisningen. Ved avslutningen av vårsemesteret 2009 hadde 242 personer fullført kurset. Av disse var 158 sosionomstudenter (heretter: interne studenter), mens 84 var oppdragsstudenter (heretter: eksterne studenter) rekruttert fra 27 ulike brukerorganisasjoner (Bergsten, Beresford og Nambiar 2009). Sosialhøgskolen ved Universitetet i Lund mottok i 2008 midler fra Myndigheten för nätverk och samarbete inom högre utbildning (NSHU) for å drive brukermedvirkning som en pedagogisk innovasjon innenfor sosionomutdanningene. I tillegg til utdanningen i Lund er sju andre sosionomutdanninger knyttet til prosj

Les mer

Flere saker fra Fontene forskning

Medvirkning er et begrep flittig brukt i både festtaler og lovverk, men fortsatt opplever mennesker i møte med velferdsstaten å bli snakket til, ikke med. Hvorfor er det så vanskelig?
Fontene forskning 14.12.2023
Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan gård-skole-tilbud kan legge til rette for personlig utvikling og yrkesvalg for elever med faglige og/eller sosiale vansker på ungdomstrinnet. Artikkelen bygger på kvalitative telefonintervjuer med ti ungdommer i alderen 16-18 år som hadde et slikt tilbud da de gikk på 9. og 10. trinn.
Fontene forskning 14.12.2023
Boka handler om det som i fagsjargongen i barnevernet kalles ettervern, selv om slikt «vern» i lovverket nå omtales som Hjelpetiltak til ungdom over 18 år (§ 3-6).
Fontene forskning 14.12.2023
? «CHILDREN WITH DISABILITIES and UN rights conventions» er et partnerskapsbasert prosjekt for gjensidig utveksling mellom Norge og Tanzania.
Fontene forskning 14.12.2023
Artikkelens tema er betraktninger rundt det å flytte ut av foreldrehjemmet som ung voksen med en utviklingshemming. Informantene er åtte unge voksne med Downs syndrom og 25 foreldre, og artikkelen har en kvalitativ tilnærming med intervjuer og tematisk analyse. Funnene avdekker ulike posisjoner mellom foreldre og unge voksne når det gjelder ønsker og behov knyttet til å bo utenfor foreldrehjemmet.
Fontene forskning 14.12.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt