Merknad: Delt 1.forfatterskap mellom Sandlien & Dahl-Michelsen.
Sammendrag
Hensikt: Undersøke hvilke erfaringer som kan ha betydning for at en ung funksjonshemmet mann ser funksjonshemmingen sin som en ressurs, samt hvordan funksjonshemmingen kan anerkjennes i psykomotorisk fysioterapi.
Design, materiale og metode: Studien er en singel-case-studie. Boken «Mot Normalt» av Bjørn Hatterud (BH) utgjør det empiriske materialet. Analysen er tematisk. Teoretisk er analysen innrammet av den affirmative forståelsen av funksjonshemming.
Funn: Funnene viser hvordan annerledeshet knyttes til vonde erfaringer med den fysiske kroppen. Samtidig har den samme fysiske kroppen også bidratt til å løfte fram intellektet som en ressurs og en positiv identitetsforståelse som ung funksjonshemmet. På ulike måter har relasjonene til mor og morfar hatt særlig betydning med tanke på å anerkjenne funksjonshemmingen. Mot denne bakgrunn vises det til hvordan en psykomotorisk fysioterapeut kan bidra for pasienter som ikke har den samme relasjonelle støtten som BH, og i utgangspunktet ikke ser på funksjonshemmingen som en ressurs.
Konklusjon: Som ung funksjonshemmet har relasjoner som bygger en positiv forståelse rundt annerledeshet, vært avgjørende for å se funksjonshemmingen som en ressurs. Det ligger et mulighetsrom for psykomotoriske fysioterapeuter i den affirmative forståelsen av funksjonshemming. Fremtidige studier bør se på hvordan den funksjonshemmede kan forstå seg selv på nye og anerkjennende måter gjennom psykomotorisk fysioterapi.
Nøkkelord: Psykomotorisk fysioterapi, funksjonshemming, affirmativ modell, psykisk helse, annerledeshet, relasjoner.
Abstract
Recognition of disability. A single-case study of the experiences of a young disabled man
Purpose: To examine which experiences may be important for a young disabled man to see his disability as a resource, and also how the disability might be recognized in psychomotor physiotherapy.
Design, material and method: This study is as single-case study. The book Against Normal by Bjørn Hatterud (BH) makes up the empirical material. The analysis is thematic. Theoretically, the analysis is framed by the affirmative understanding of disability.
Findings: The findings show how difference is associated to hurtful experiences with the physical body. At the same time, the same physical body has produced the intellect as a resource and a positive understanding of being a disabled youth. In various ways, the relationship with his mother and grandfather has been important in relation to recognizing the disability. Against this background, reference is made to how a psychomotor physiotherapist can contribute to patients who do not have the same relational support as BH, and who in principle do not see disability as a resource.
Conclusion: As a young disabled person, relationships that build a positive understanding of difference have been crucial to experience life as good. There is an opportunity for the psychomotor physiotherapist in the affirmative understanding of disability. Future studies should look at how disabled persons can understand themselves in new and appreciative ways through psychomotor physiotherapy.
Key words: psychomotor physiotherapy, disability, affirmative model, mental health, diversity, relationships.
Innledning
I Norge lever omkring 636.000 mennesker i alderen 15-66 år med funksjonshemming (1). På verdensbasis er tallet rundt 1 milliard (2). International Classification of Function, Disability and Health (ICF), utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon (WHO), deler funksjonshemming inn i tre elementer: funksjonsnedsettelse, aktivitetsbegrensning og deltagelsesbegrensning. Både individet og samfunnet som omgir individet, er faktorer som påvirker disse (3). I Norge brukes begrepet funksjonshemmet når det vises til personer som får sin praktiske livsførsel betydelig begrenset som følge av gapet mellom personens forutsetninger og samfunnets krav (4).
FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne trådte i kraft i 2008 (5). Målet er å fremme, verne og sikre respekten for den funksjonshemmedes iboende verdighet (5). Menneskeverdet skal være det samme uansett kjønn, legning og funksjonsevne, og variasjoner representerer det menneskelige mangfold (6). Samtidig viser forskning at unge funksjonshemmede i økende grad faller utenfor. Få går i vanlige klasser på videregående skole, bare tre av ti har sosial kontakt med klassekamerater ved skoleløpets slutt, og opp mot 85 prosent av unge med funksjonshemminger har innvilget uføretrygd før de er 19 år (7). Funksjonshemmede har økt risiko for å utvikle ulike livslange psykiske plager sammenlignet med resten av befolkningen, og da spesielt menn i aldersgruppen 18-49 år (8). Fysisk funksjonshemming assosieres med økt risiko for depresjon og mindre sannsynlighet for å finne mening i livet (9). Studier viser at sosial støtte og gode relasjoner er faktorer som er nært knyttet til lavere forekomst av psykiske lidelser (10-11). Graden av trivsel hos unge med funksjonshemming ser ut til å være påvirket av følelsen av tilhørighet og i hvordan funksjonshemmingen får betydning i relasjonen til andre (12).
God psykisk helse defineres som det å ha god livskvalitet, trivsel og mening i tilværelsen, evnen til å mestre hverdagens utfordringer, samt fravær av alvorlige psykiske lidelser (13). Flere f
