Helsefagarbeideren
20.09.2021
Omsorgsarbeider Natasha Kjærstad Pedersens organisasjon er i ferd med å bygge Norges første barnehospice. Her håper hun at mange helsefagarbeidere vil ønske å jobbe.
Natasha Kjærstad Pedersen ble gravid i slutten av tenårene mens hun fremdeles gikk på videregående. Den nyfødte datteren var alvorlig syk. Hun fikk først pusteapne og lavt blodsukker. Diagnosen var uklar. Først i ettårsalderen ble det påvist et epileptisk syndrom. Morsrollen ble veldig annerledes fra hva hun hadde forventet seg.
- Jeg fikk ikke gjort meg ferdig med videregående, min ambisjon var å ta med henne på skolen, men russetiden og alt ble totalt annerledes. Alle planer gikk rett i vasken, sier hun.
Resten av livet ble satt på vent. Pleien og omsorgen var altoppslukende, med stadige kriser, inn og ut av sykehus. Da datteren var fem år stabiliserte situasjonen seg noe. Selv fikk hun fullført allmennlinja på videregående, men etter mange år med omsorgsoppgaver ønsket Pedersen også et papir på den kompetansen livet hadde gitt henne. Så hun tok fagbrev som omsorgsarbeider, og siden teologistudier, under en svært krevende livssituasjon, med et alvorlig sykt barn som ingen leger trodde skulle bli så gammel. Under tiden fikk hun en datter til.
I 2010 døde datteren Andrea, 17 år gammel. I dag benytter Natasha Kjærstad Pedersen erfaringskompetansen som pårørende, samt utdanningene hun har tatt, til å fremme barnepalliasjon i Norge, gjennom organisasjonen Foreningen for barnepalliasjon som hun er grunnlegger av. Den ble opprettet i 2009, med datterens konfirmasjonspenger.
organisert, tilbudet for lite rettet mot hele familien. Et eksempel er avlastningstjenester i bolig, som bare er rettet mot barnet.
- Det tar en landsby å oppdra et barn, og
Gå til mediet- Jeg fikk ikke gjort meg ferdig med videregående, min ambisjon var å ta med henne på skolen, men russetiden og alt ble totalt annerledes. Alle planer gikk rett i vasken, sier hun.
Resten av livet ble satt på vent. Pleien og omsorgen var altoppslukende, med stadige kriser, inn og ut av sykehus. Da datteren var fem år stabiliserte situasjonen seg noe. Selv fikk hun fullført allmennlinja på videregående, men etter mange år med omsorgsoppgaver ønsket Pedersen også et papir på den kompetansen livet hadde gitt henne. Så hun tok fagbrev som omsorgsarbeider, og siden teologistudier, under en svært krevende livssituasjon, med et alvorlig sykt barn som ingen leger trodde skulle bli så gammel. Under tiden fikk hun en datter til.
I 2010 døde datteren Andrea, 17 år gammel. I dag benytter Natasha Kjærstad Pedersen erfaringskompetansen som pårørende, samt utdanningene hun har tatt, til å fremme barnepalliasjon i Norge, gjennom organisasjonen Foreningen for barnepalliasjon som hun er grunnlegger av. Den ble opprettet i 2009, med datterens konfirmasjonspenger.
organisert, tilbudet for lite rettet mot hele familien. Et eksempel er avlastningstjenester i bolig, som bare er rettet mot barnet.
- Det tar en landsby å oppdra et barn, og