Den norske tannlegeforenings Tidende
14.12.2017
Formålet med denne studien var å undersøke kapasitetsutnyttelsen i praksis blant private allmenntannleger. Datainnsamlingen ble gjort via et nettbasert spørreskjema.
Den relevante populasjonen ble definert på grunnlag av Den norske tannlegeforeningns medlemsregister, bestående av 2214 privatpraktiserende allmenntannleger. Responsen var på 56 %. En bortfallsanalyse viste ingen store skjevheter i utvalget utfra kjønn, alder og bosted.
Nesten 40 % av tannlegene i, og 22 % av tannlegene utenfor, Oslo/Akershus har færre enn 1500 pasientbesøk i året. Antall arbeidstimer i praksis per år lå under 1000 timer for 20 % av tannlegene i Oslo/Akershus og for 13 % av tannlegene i resten av landet. En relativt høy andel av både kvinnelige og mannlige tannleger oppgav også å ha under 1500 pasientbesøk per år, henholdsvis 36 % og 20 %. Blant kvinnelige tannleger er det 17 % som oppgir færre enn 1000 arbeidstimer, mens 14 % av de mannlige tannlegene oppgir lignende arbeidsmengde. Opp mot halvparten av de private allmenntannlegene oppgir å ha lav ventetid for time, 4 dager eller mindre, for pasienter med ikkeakutte forhold. 40 % av tannlegene oppgir at arbeidsmengden i praksis er for lav, og kunne tenkt seg mer å gjøre. Vi konkluderer med at det er ledig behandlingskapasitet blant allmennpraktiserende tannleger. Våre funn gir derfor ikke grunnlag for å øke utdanningskapasiteten av allmenntannlegene utover dagens nivå.
Det har den siste tiden pågått en debatt knyttet til arbeidsmarkedet i tannhelsetjenesten, og i hvilken grad det er for mange eller for få tannleger (1 - 4). I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) beregnes det et behov for 1500 flere tannlegeårsverk innen 2035 i forhold til nivået i 2012 (5). Til grunn for dette ligger en forventet økning i etterspørselen - man antar en kraftig vekst i behovet for tannbehandling fremover.
Det finnes lite tilgjengelig informasjon og kunnskap om hvorvidt tannhelsemarkedet er i likevekt eller ikke, utfra dagens situasjon på arbeidsmarkedet. Å utdanne flere tannleger vil være en relevant politikk dersom det er rasjonering av tjenestene, for eksempel ved lange ventetider for behandling. Alternativt vil det være en lite relevant politikk dersom det er ledig kapasitet blant de private tannlegene; for eksempel ved at de opplever pasientmangel og at de derfor har for lite å gjøre. Hvorvidt tannhelsemarkedet i dag er i likevekt eller ikke, tas det ikke hensyn til i framskrivningsmodellen fra SSB.
Formålet med denne studien er å kartlegge kapasitetsutnyttelsen blant private allmenntannleger. Dette er den største gruppen tannleger i Norge. Om lag 75 % av tannlegeårsverkene utføres i privat sektor (4). De private tannlegene representerer således størsteparten av arbeidskraften innen tannhelsetjenesten. Vi undersøker følgende karakteristika ved tannlegene og deres praksis: arbeidsmengde regnet i antall pasientbesøk og årlig arbeidstid i praksis, ventetid for ikkeakutt behandling samt tannlegens egen vurdering av sin arbeidsmengde.
Materiale og metode
Populasjon
Studien ble utført som et samarbeid mellom Den norske tannlegeforening og Seksjon for samfunnsodontologi ved UiO. Det er blitt satt opp en databehandleravtale mellom partene hvor Den norske tannlegeforening står som eier av undersøkelsen. Datainnsamlingen ble gjort gjennom Netigate, et nettbasert spørreskjema. Alle besvarelser ble behandlet anonymt. De innsamlede dataene ble gjort tilgjengelig for analyse ved Seksjon for samfunnsodontologi. Datainnsamlingen ble gjort i perioden januardesember 2016. Det ble sendt ut påminnelser i to omganger, først i perioden februar til april, så i perioden september til desember. Den norske tannlegeforening ga sin tilslutning til undersøkelsen og oppfordret sine medlemmer til å delta.
Den relevante populasjonen ble definert på grunnlag av Den norske tannlegeforeningens medlemsregister. Undersøkelsen ble sendt ut til privatpraktiserende allmenntannleger. Tannleger uten registrert epost-adresse og ansatte i vitenskapelige stillinger ved universitetene ble ekskludert fra populasjonen. Til sammen mottok 2 214 allmenntannleger i privat praksis det nettbaserte registreringsskjemaet. Den samlede responsen var på 56 %, da 1 237 besvarte undersøkelsen. Det ble utført en bortfallsanalyse innenfor følgende karakteristika: kjønn, alder og arbeidsregion. Resultatene viste ingen store skjevheter basert på disse kjennetegnene (tabell 1).
Variabler
Via det nettb
Gå til medietNesten 40 % av tannlegene i, og 22 % av tannlegene utenfor, Oslo/Akershus har færre enn 1500 pasientbesøk i året. Antall arbeidstimer i praksis per år lå under 1000 timer for 20 % av tannlegene i Oslo/Akershus og for 13 % av tannlegene i resten av landet. En relativt høy andel av både kvinnelige og mannlige tannleger oppgav også å ha under 1500 pasientbesøk per år, henholdsvis 36 % og 20 %. Blant kvinnelige tannleger er det 17 % som oppgir færre enn 1000 arbeidstimer, mens 14 % av de mannlige tannlegene oppgir lignende arbeidsmengde. Opp mot halvparten av de private allmenntannlegene oppgir å ha lav ventetid for time, 4 dager eller mindre, for pasienter med ikkeakutte forhold. 40 % av tannlegene oppgir at arbeidsmengden i praksis er for lav, og kunne tenkt seg mer å gjøre. Vi konkluderer med at det er ledig behandlingskapasitet blant allmennpraktiserende tannleger. Våre funn gir derfor ikke grunnlag for å øke utdanningskapasiteten av allmenntannlegene utover dagens nivå.
Det har den siste tiden pågått en debatt knyttet til arbeidsmarkedet i tannhelsetjenesten, og i hvilken grad det er for mange eller for få tannleger (1 - 4). I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) beregnes det et behov for 1500 flere tannlegeårsverk innen 2035 i forhold til nivået i 2012 (5). Til grunn for dette ligger en forventet økning i etterspørselen - man antar en kraftig vekst i behovet for tannbehandling fremover.
Det finnes lite tilgjengelig informasjon og kunnskap om hvorvidt tannhelsemarkedet er i likevekt eller ikke, utfra dagens situasjon på arbeidsmarkedet. Å utdanne flere tannleger vil være en relevant politikk dersom det er rasjonering av tjenestene, for eksempel ved lange ventetider for behandling. Alternativt vil det være en lite relevant politikk dersom det er ledig kapasitet blant de private tannlegene; for eksempel ved at de opplever pasientmangel og at de derfor har for lite å gjøre. Hvorvidt tannhelsemarkedet i dag er i likevekt eller ikke, tas det ikke hensyn til i framskrivningsmodellen fra SSB.
Formålet med denne studien er å kartlegge kapasitetsutnyttelsen blant private allmenntannleger. Dette er den største gruppen tannleger i Norge. Om lag 75 % av tannlegeårsverkene utføres i privat sektor (4). De private tannlegene representerer således størsteparten av arbeidskraften innen tannhelsetjenesten. Vi undersøker følgende karakteristika ved tannlegene og deres praksis: arbeidsmengde regnet i antall pasientbesøk og årlig arbeidstid i praksis, ventetid for ikkeakutt behandling samt tannlegens egen vurdering av sin arbeidsmengde.
Materiale og metode
Populasjon
Studien ble utført som et samarbeid mellom Den norske tannlegeforening og Seksjon for samfunnsodontologi ved UiO. Det er blitt satt opp en databehandleravtale mellom partene hvor Den norske tannlegeforening står som eier av undersøkelsen. Datainnsamlingen ble gjort gjennom Netigate, et nettbasert spørreskjema. Alle besvarelser ble behandlet anonymt. De innsamlede dataene ble gjort tilgjengelig for analyse ved Seksjon for samfunnsodontologi. Datainnsamlingen ble gjort i perioden januardesember 2016. Det ble sendt ut påminnelser i to omganger, først i perioden februar til april, så i perioden september til desember. Den norske tannlegeforening ga sin tilslutning til undersøkelsen og oppfordret sine medlemmer til å delta.
Den relevante populasjonen ble definert på grunnlag av Den norske tannlegeforeningens medlemsregister. Undersøkelsen ble sendt ut til privatpraktiserende allmenntannleger. Tannleger uten registrert epost-adresse og ansatte i vitenskapelige stillinger ved universitetene ble ekskludert fra populasjonen. Til sammen mottok 2 214 allmenntannleger i privat praksis det nettbaserte registreringsskjemaet. Den samlede responsen var på 56 %, da 1 237 besvarte undersøkelsen. Det ble utført en bortfallsanalyse innenfor følgende karakteristika: kjønn, alder og arbeidsregion. Resultatene viste ingen store skjevheter basert på disse kjennetegnene (tabell 1).
Variabler
Via det nettb