Ida Fostad fra Universitetet i Oslo (UiO) åpnet sin presentasjon med noen definisjoner. Begrepet xerostomi skal oppfattes som en subjektiv opplevelse, mens hyposalivasjon er en målbar størrelse som brukes når hvilesaliva er nedsatt med 50 prosent. Årsaker til denne tilstanden kan være medisinering, Sjögrens syndrom, stråling, atrofi med mer. Komplikasjonene er kjente: Sårhet, soppinfeksjoner, tørste og svelgproblemer.
I studien ble slimhinneaffekt undersøkt in vivo med konfokalmikroskop i cirka to millimeters dybde. Man kan påvise forandringer på cellenivå fordi cellene ved munntørrhet har en høyere effektivitetsverdi som kan måles.
Tørre øyne har mange av de samme årsakene: medisinbruk, alder, Sjögrens syndrom m.fl. Følgen blir en utilfredsstillende mengde av tårevæske enten på grunn av lav produksjon eller fordampning.
Studien omfattet to grupper, en med xerostomi og en uten. Man fastslo at kombinasjonen av munntørrhet og tørre øyne bør utredes med tanke på medisiner og diabetes.
Har digitalt fremstilte restaureringer like god tilpasning som støpte restaureringer?
Bjørn Einar Dahl, UiO, fokuserte på sementspaltens tykkelse ved sementerte protetiske restaureringer. En tynn og jevn sementspalte er positivt for overlevelsestiden, og 120 mikrometer er gullstandard.
Det er fire metoder som kan brukes ved slike målinger: Direkte målinger med mikroskop, cross sectioning (man ødelegger kronen), impression replica (silikonavtrykk tilbake på modell), og triple scan-metode som er brukt i denne undersøkelsen (skanning). Metoden har tidligere vært brukt av Anders Falk (9 målepunkter) og Holst et al (2011).
Først ble single kroner undersøkt. Forskjellige kronematerialer og
