Gjennom flere gjeldsletteprogrammer fikk Afrika sør for Sahara kuttet rundt to tredjedeler av sin statsgjeld i perioden før 2008. Disse landene fikk da noenlunde kontroll over sine finanser. I 2008 sprakk imidlertid finansbobla i den mest utviklede delen av verden. Følgelig valgte sentralbankene i disse landene, med USA i spissen, å pøse billige penger ut på sine innenlandske markeder, såkalte kvantitative lettelser. Selv nå da vi går inn i 2019 betaler de fleste under 3% rente på sine norske boliglån. Noen av disse billige pengene fant veien til afrikanske land, men til en langt høyere rentesats, for det meste fra 7-8% og oppover. Noen har tjent gode penger på denne renteforskjellen.
Verdensbanken hevder at 18 afrikanske land har overskredet grensen på 50 % gjeld i forhold til brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette er ingen magisk risikogrense som gjelder alle land. En robust økonomi som den amerikanske, har en statsgjeld på 105% av BNP. Men for økonomisk sårbare stater som Mosambik, Sudan og Etiopia har bjellene ringt en stund. Tenketanken Brookings Institute i Washington tror ikke at Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken vil sette p�