Norge setter av mye ressurser på å forvalte bistand. I dag bruker Norge 1,9 milliarder kroner i året på administrasjon av bistand, ifølge UDs prosjektgruppe. Utgiftene er fordelt med 1,6 milliarder på UD og 273 millioner kroner på Norad.
Arbeidet med reformen er lagt på is i påvente av regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF, som startet i Gran på Hadeland denne uka.
Bistandsaktuelt har oppsummert alternativene som nå ligger på bordet. Valget vil stå mellom tre modeller som alle har sterke og svake sider:
1. Integrert modell. UD styrkes og Norad legges ned.
+ Sterke sider:
Kort vei og tett kobling mellom politisk ledelse og fagmiljøene i forvaltningen gir bedre vilkår for å utvikle politikk basert på faglige råd.
Utviklingsministeren får et sterkere utviklingspolitisk sekretariat.
Enklere å samordne utviklingspolitiske mål og andre mål for norsk utenrikspolitikk.
Overlapping og dobbeltarbeid mellom UD og Norad blir borte.
All norsk bistand samles ett sted.
Sterkere politisk styring med pengebruken. Enklere med rask respons på akutte behov.
Svake sider:
Bistandsfaglig arbeid med vekt på utviklingslandenes interesser kan bli svekket av politiske hensyn og mediepreget dagsorden.
UD har et karrieresystem som fremmer de som kan «litt om alt» og ikke spesialister. Fare for at bistandskompetanse over tid svekkes til fordel for generalister.
Det nye UD vil bli svært stort målt i antall ansatte og skille seg ut enda mer i forhold til de andre departementene.
Det kan bli mer fristende å bruke bistandsmidler som «godtepose» for å kjøpe Norge utenrikspolitisk godvilje.
Krever store omorganiseringer innad i UD.
Risiko for at feil som gjøres i tilskuddsforvaltningen kan ramme statsråden og regjeringen politisk.
Forvaltningsoppgaver innen det norske skoginitiativet for å bevare regnskog som i dag gjøres av Norad for Klima-
