FN-organisasjonen UN Women tegner et nokså dystert bilde av situasjonen for svært mange:
Hver tredje kvinne vil trolig bli utsatt for vold i løpet av livet. Bare 41 prosent av verdens mødre får fødselspenger i barseltiden. Og hele 740 millioner lever i det FN kaller «den uformelle økonomien», med begrenset tilgang til offentlige tjenester og sosial beskyttelse. I tillegg gjør kvinner mer enn dobbelt så mye ubetalt arbeid som menn, påpeker FN-organisasjonen.
Samtidig har det skjedd framskritt for likestillingen i mange utviklingsland (selv om de ofte er små), og 8. mars handler også om å hedre alle dem som utrettelig kjemper for rettferdighet. Bistandsaktuelt har derfor spurt et knippe markante kvinner i Norge om hvem som fortjener ekstra oppmerksomhet på årets kvinnedag:
Nanzy Herz: #MinHverdagskamp
- Det er vanskelig å trekke frem kun én person, men jeg vil gjerne trekke frem Fakhra Salimi, sier Nancy Herz.
Herz jobber for Frivillghet Norge, men er mest kjent som en av «De skamløse jentene». Herz forteller at Salimi, som leder det norske MIRA-senteret, har kjempet for minoritetskvinners rettigheter i mer enn 30 år, med begrensede midler.
- Tidligere denne uken lanserte Fakhra boka #MinHverdagskamp, hvor hun forteller deler av sin historie i Pakistan og Norge. Jeg er full av beundring for hennes pågangsmot og for hvor stødig hun står i kampen. Hun er en inspirasjon, og jeg og mine medsøstre står på hennes skuldre, sier Herz.
Benedicte Bull: Henrettet på åpen gate
- Det er umulig å komme unna brasilianske Marielle Franco. Bare seks dager etter at hun holdt en flammende tale om kvinners rettigheter 8. mars i fjor, ble hun henrettet på åpen gate, forteller Benedicte Bull.
Hun er professor ved Senter for utvikling og miljø (SUM) på Universitetet i Oslo. Hun forteller at Marielle Franco, som var lokalpolitiker og rettighetsaktivist i Rio de Janeiro, samlet og inspirerte mange mennesker, særlig i slumområdet hun kom fra.
- Drapet er blitt stående som et viktig symbol i kampen mot en ny autoritær anti-feministisk agenda i Latin-Amerika. Den nye anti-feminismen bruker begrepet «kjønnsideologi» om enhver politikk som skal styrke kvinner og seksuelle minoriteters rettigheter, og fremstiller det som en marxistisk inspirert konspirasjon som har familiens oppløsning som mål.
- Den nye anti-feminismen gir alle som kjemper for likestilling og minoritetsrettigheter, skylden for samfunnsoppløsning, vold og kriminalitet. Gjennom hele sitt vesen og politiske arbeid kjempet Marielle mot dette, sier Bull. Og legger til:
- Men bare måneder etter at hun ble drept, ble Latin-Amerikas kanskje fremste eksponent for denne agendaen, Jair Bolsonaro, valgt som president i Brasil.
Ubah A. Aden: «Bind-pose-damen»
- Kvinnedagen påminner meg om alt jeg, som lever i Norge, tar for gitt. Det gjør meg både takknemlig og trist, sier Ubah A. Aden, leder i organisasjonen Haldoor-RaisingVoices.
- Til tross for at kulturen min betraktes som patriarkalsk, så har kvinner, historisk sett, vært respektert i Somalia. I gamle dager oppsto kriger mellom klaner bare fordi kvinner var vanæret. Den respekten er borte nå.
Aden påpeker at voldtekt har blitt et stort problem, og at også små jenter voldtas, tortureres eller drepes.
- Det er helt uakseptabelt. Disse kvinnene - hvorav mange står oppreist selv etter grove overgrep - er mine rollemodeller og bør få oppmerksomhet på Kvinnedagen.
Én person skiller seg ut for norsk-somalieren. Hun heter Hawo Aden.
-
