Norge er allerede blant landene som gir mest frie midler til WFP, men hvor prioriterte FN-organisasjonen å bruke disse pengene i fjor?
Fra det norske bistandsbudsjettet mottok WFP ifjor rundt 720 millioner kroner, eller nær 90 millioner amerikanske dollar. 39 prosent av dette - vel 280 millioner kroner - var såkalte fleksible midler, opplyser WFP til Bistandsaktuelt.
Bidragene til WFP fra Norge utgjorde bare en brøkdel av FN-organisasjonens budsjett i 2018. Til sammen mottok klodens største matsikkerhetsorganisasjon nesten 60 milliarder kroner fra giverlandene, der USA var den klart største bidragsyteren med vel 21 milliarder kroner. Til sammenligning var hele det norske bistandsbudsjettet i fjor på litt over 35 milliarder kroner.
Samtidig som USA bidro med en tredel av støtten, var landet også blant de «dårligste i klassen» i forhold til den type donasjoner WFP ønsker seg. «Bare» 80 millioner kroner av USAs støtte var fleksibel støtte, og dette bidro naturlig nok sterkt til at 94 prosent (av totalen på vel 60 milliarder kroner) var øremerkede midler, der landene selv bestemmer hvordan pengene skal brukes eller har andre føringer, som eksempelvis rene matdonasjoner.
Mindre administrasjonskostnader
Men hvorfor er det viktig for WFP at givernes støtte er fleksibel?
- Det er ganske enkelt: fleksible midler gjør oss mer effektive, og at vi kan gi maksimalinnsats for hvert bidrag, sier WFPs direktør David Beasley i en uttalelse.
Bistandsaktuelt har spurt WFP om å konkretisere hvordan fleksible midler er vik
