På huset fantes avdelinger det ikke er spor av i dag. Det var trykkeri i kjelleren, vi leverte teksten til grafikere som satte avisen, og bildene som kom på trykk ble tatt med analoge kamera og fremkalt i mørkerom. Vi hadde så vidt fått e-post, men siden de færreste leserne hadde e-postadresser, kom det langt mer post i posthyllen enn på dem. Vi syntes det var stas med personsøkere, og følte telefonkort var et teknologisk fremsteg: Så slapp vi i alle fall å lete etter småmynt om vi skulle ringe inn fra reportasjeoppdrag.
Opplaget var knappe 100 000, noe som betydde at alle i dekningsområdet holdt avisen, som var viktig for all meningsdannelse.
Annonsemarkedet hadde begynt å stagnere, men annonseinntektene utgjorde fremdeles brorparten av inntjeningen. Finn.no var ikke påtenkt; avisene eide rubrikkmarkedet. Ingen utlyste nye jobber uten at stillingsannonser var rykket inn i avisen, og flere ganger i uken var avisen full av tykke annonseinnstikk.
Vi snakket om endringer den gangen også, både innenfor avisen og for mediebransjen generelt. Men vi snakket om ting vi kunne se for oss. Vi snakket om tekniske fremskritt, som ville gjøre det enklere å jobbe raskere eller billigere. Vi snakket om endringer i språket, som gjorde at titlene ble løsere i snippen. Vi snakket om nye krav til kompetanse, og redaksjonene ble omorganiserte sånn med jevne mellomrom.
Kun få år senere gjorde digitalisering at mange av jobbene i avisen ble forandret. Men bare de færreste så for seg hvordan forretningsmodellene skulle snus på hodet. 2015 var det første året i historien da norske avisers opplagsinntekter var høyere enn annonseinntektene. Ikke bare er forholdet endret, men inntektene har falt fra år til år, noe som har tvunget frem betydelige kostnadskutt.
Mediebedrifter er inne i historisk unik omstillingsfase, og de er slik sett et godt eksempel på de utfordringene alle norske bedrifter står overfor. I artikkelen Fleksibel organisering i mediebedrifter: Virkemidler og intensjoner og i intervjuet med sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, kan vi derfor alle trekke lærdom fra avisene.
Fasit for fremtiden skal man imidlertid neppe lage i dag. De største endringene er de ikke engang futuristene ser for seg.
Forfatter: Charlotte Hartvigsen Lem
