AddToAny

«DE MÅSKE EGNEDE»

«DE MÅSKE EGNEDE»
En diskurs om organisasjons- og ledelsesfag i siviløkonomutdanningen
1 INNLEDNING
Å bli siviløkonom er attraktivt. Ifølge tall fra Samordna opptak er det årets nest mest populære studium (Laustsen, 2017). Siviløkonomer har flere lederstillinger i norsk næringsliv enn kanskje noen annen høyere utdanning - 48 prosent, ifølge Topplederundersøkelsen (Ekeseth, 2012). Siviløkonomstudenten Ane Tronstad (2012, s. 89) reflekterte slik om dette i Magma:

Etter en femårig utdanning innen økonomi og ledelse er det ingen tvil om at man er mer enn godt nok rustet med kunnskap om både ledelsesfag og økonomi. Men selv om man etter endt utdanning har blitt en kløpper på å lese og tilegne seg kunnskap, har man samtidig klart å opparbeide seg de forutsetningene som trengs for å bli en god leder? Eller er det grunnlag for å påstå at ledelse ikke er noe som kan læres, men heller noe som tilegnes gjennom praktisk utøvelse eller til og med gjennom genetiske forutsetninger?

Spørsmålet hennes om hvorvidt og hvordan siviløkonomstudenten har klart å opparbeide seg «de forutsetningene som trengs» for å lære å bli en god leder, er interessant. I det følgende vil vi identifisere og diskutere noen innganger til utfordringer for studenter på siviløkonomstudiet henimot 2025. Vi tar som utgangspunkt at ledelse er noe som kan læres (se også Arnulf, 2012). Siviløkonomutdanningen inneholder et bredt spekter av fag. En siviløkonom sammenfatter det på forespørsel med disse ordene (personlig korrespondanse, juni 2017):

Framtidige siviløkonomer må kunne mer regnskap, økonomistyring, finans, norsk og internasjonal skatterett, arbeidsrett, fremmedspråk, IT, økonomisk historie ... Kort sagt: Akkurat som dagens siviløkonomer må de framtidige siviløkonomene kunne mye forskjellig for å forstå og løse små og store bedriftsøkonomiske problemer!

Dette viser at siviløkonomer forventes å tilegne seg mye i løpet av studietiden. I denne diskursive fagartikkelen konsentrerer vi oss om å drøfte noen utfordringer i den fremtidige siviløkonomutdanningen med søkelys på organisasjons- og ledelsesfag. Disse fagområdene er jo helt glemt i uttalelsen over. Problemstillingen for artikkelen er derfor å diskutere noen grunnleggende utfordringer mellom det som anses som viktige fagområder, og det faktum at mange går inn i ulike lederstillinger. Det empiriske grunnlaget for denne artikkelen er følgende: Vi trekker på noen foreliggende oversiktsstudier og vår egen og andres mangeårige undervisningserfaring (Eide mfl. , 2013) samt innspill vi har innhentet fra egne studenter (BI, 1.3.2017) og foreliggende sekundærdata (Hellenes, Syse, & Dahl mfl. , 2017). Videre trekker vi på resultater fra et ferdighetsprosjekt
(skills-prosjekt) basert på svar fra tidligere studenter og fremtidige arbeidsgivere (Rasmussen, 2016). På denne bakgrunn skisserer vi tre problematiske forhold for «de måske egnede» og drøfter noen muligheter for å bedre forutsetningene for utdanningen i ledelse og organisasjonsatferd på veien mot 2025.

2 «DE MÅSKE EGNEDE» - TRE FORHOLD
Tittelen «De måske egnede» er lånt fra Peter Høegs roman fra 1993 om en privatskole der elevene underkastes et eksperiment for å få dem frem i lyset og bli såkalt gode borgere. De måske (mulig) egnede kan være en treffende vending for å se nærmere på utdanning i og til ledelse.
Mange siviløkonomstudenter har utvilsomt kommet gjennom et trangt nåløye da de startet på studiet (Gaasemyr, 2007). Siviløkonomer er en selektert gruppe med høye snittkarakterer blant de utdanningssøkende (Norges Handelshøyskole, 2016). I sin studietid tilegner de seg et spekter av fagkunnskap som anses som egnet utdanningsbakgrunn i privat næringsliv, det offentlige og frivillige organisasjoner. En god del av de nyutdannede tilbys stillinger og funksjoner der ledelse av andre og/eller råd til ledere etter hvert inngår.
Oppsummert kan vi si at siviløkonomer utvilsomt har vært sett som egnet for mange typer stillinger som inkluderer ledelsesaktiviteter. Utdanning av siviløkonomstudenter møter imidlertid minst tre problematiske forhold: (1) Mange av kandidatene vil bli ledere, trass i at få engasjerer seg i ledelsesfaget, (2) mange blir ledere uten å ha lært mye om å kunne lede, og (3) mange siviløkonomer tør bli ledere, men er det grunn nok?

2.1 VIL, MEN ENGASJERER SEG LITE
Undervisningen i ledelse og organisasjonsatferd på siviløkonomstudiet foregår i to kurs og undervises så tidlig som i første og annet studieår. Da vi arbeidet med denne artikkelen, søkte vi å avdekke noen virkelige oppfatninger blant studenter på faget organisasjon og ledelse våren 2017. Vi spurte: «Hva kaller dere dette faget? Vær helt ærlig! »
Halvparten av studentene (ca. 100) på dette kurset bekreftet ved håndsopprekning og en del utfyllende uttalelser at de hadde hørt navnet Ork & Lidelse. Vi fikk høre at «vi har det fra tidligere studenter» eller «vi hørte om det i høst da vi begynte på faget». Noen smilte på bakerste benk ... Disse fagene har vi kort sagt erfart har gått under slike kallenavn.1 I kontrast til dette viser en undersøkelse Opinion har gjennomført på oppdrag fra ManpowerGroup, at mange vil bli sjef. Hele 50 prosent oppgir at de har eller ønsker seg en lederstilling (Hellstrøm, 2014). Siviløkonomer som gruppe er godt representert i ulike lederroller og nivåer i offentlig forvaltning og i privat næringsliv. De har altså en reell mulighet for å få en lederstilling en eller annen gang i løpet av arbeidslivet. Som studenter er de skoleflinke, målrettede, studiestrategiske og opptatt av gode karakterer. Likevel nedprioriteres ledelses- og organisasjonsfag til fordel for kvantitative fag fordi sistnevnte oppleves som mer krevende og mer relevante (Eide mfl. , 2013).
Kanskje sitter vi fast i naive forestillinger om ledelse som noe medfødt (Martinsen, 2011) som det derfor ikke er hensiktsmessig å bruke tid på. Kanskje høres det lett ut, kan hende er det galt å undervise i faget med en rent teoretisk tilnærming? For å kunne utøve god ledelse i eksisterende virksomhet eller starte nye bedrifter er det utvilsomt viktig å kombinere teori og praksis. Ikke minst er det mulig å peke på at faget kommer altfor tidlig i utdanningen. Ledelse er noe som for de fleste oppleves å ligge et godt stykke fremover i tid.

2.2 TØR, MEN KAN DET KNAPT
Organisasjons- og ledelsesfag undervises de fleste steder svært tradisjonelt både nasjonalt og internasjonalt, ifølge en oppsummerende gjennomgang gjort av Eide, Ladegård, Langåker, Lines, Nilsen og Wennes (2013).

1 Vedr. undervisningserfaring: En av forfatterne underviser i begge de obligatoriske fagene på Siviløkonomstudiet på Handelshøyskolen BI, samt har forelest ved Norges Musikkhøgskole, Høgskolen i Østfold og i Siviløkonomutdanningen ved NMBU. Den andre forfatteren har utviklet og ledet en rekke nye kurs innen innovasjon, organisasjon, strategi og ledelse inkludert designledelse. Hun har mangeårig undervisnings- og FoU-erfaring fra Handelshøyskolen BI, NHH og SNF, NTNU, AHO og KHiO, samt har samarbeidet og publisert sammen med flere tilsvarende miljøer internasjonalt.

Forfatterne har selv rike erfaringer med utdanningen fra flere læresteder. De peker på at undervisningen foregår i store auditorier, ofte med flere hundre studenter på samme kurs. I kontrast til dette står ferdighetene studentene forventes å oppnå gjennom utdanningen, hvor læring gjennom erfaring og praktiske aktiviteter er nødvendig (Eide mfl. , 2013). Ane Tronstad (2012, s. 89) sier:

Gjennom utdanning tilegner vi oss nyttig kunnskap som det er viktig å ha med seg ut i arbeidslivet, eller som BI ville sagt det, «tyngden du trenger». Når det kommer til selve ledelsesbiten, har jeg stor tro på at man best lærer gjennom praktisk utøvelse og å observere andre erfarne ledere. Ved å bli satt i posisjoner hvor du blir nødt til å lede, vil du lettere se teoriene i et praktisk perspektiv og utvikle deg både som person og som en framtidig leder.

Fremtiden kommer fort for mange siviløkonomer. Det tar kun to år før 25 prosent har en form for lederansvar, etter fem år er over 50 prosent i en leder
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt