Fri tanke
14.02.2024
Vi sitter i baksetet av en bil på vei til Gardermoen. Det er midt på natta, og bekmørkt ute.
Det er godt at mørket skjuler oss. «Zahra» må for enhver pris ikke bli sett. Hun klarte å snike seg ut av huset uten at familien merket det, nå gjelder det å komme seg usett ut av nabolaget.
Ut av byen. Ut av landet.
Dekkhistorien er klar hvis hun skulle trenge den.
Zahra og jeg som skriver denne teksten har mye til felles. Vi er cirka like gamle. Vi ser på samme tv-serier og hører på samme musikk. Og vi skal begge snart gifte oss.
Hos meg bobler det av bryllupsglede, men hos Zahra er det også mye frykt.
Det eneste som kan gi henne en skjør trygghet er en lege i Paris.
Mannen som kalles jomfrulegen.
EN DESPERAT LØSNING
Det verste Zahra kan si er at hun ikke er jomfru.
- Jeg har vært helt desperat etter å finne en løsning. Jeg må overbevise både min fremtidige ektemann og svigerfamilien hans om at jeg er «urørt» - at jeg er ren. Hvis ikke, er livet mitt ødelagt.
Zahra kommer fra en streng muslimsk familie, der kodeksen er at kvinner kun skal ha sex med ektemannen sin. For menn er det annerledes. De kan, ifølge Zahra, ligge med så mange de vil uten at noen bryr seg. Konsekvensene for kvinner som har hatt sex før ekteskapet kan være fatale.
- Hvis en kvinne ikke er jomfru, eller er det, men ikke kan bevise det, så kan de i verste fall bli drept. Jeg vet om kvinner i hjemlandet mitt som har blitt myrdet.
Innenfor kulturen i Zahras hjemland, og i flere andre land i Midtøsten, finnes det også andre straffer for en kvinne som ikke kan bevise at hun er «urørt». Ektemannen kan bestemme at han ikke vil ha henne - da blir hun mest sannsynlig boende hjemme hos foreldrene sine resten av livet og får aldri noen sjanse til et nytt ekteskap.
Eller, ektemannen kan bestemme seg for at han vil ha den urene kvinnen likevel.
- Men da har han rett til å behandle deg som en slave, uten noen form for respekt, sier Zahra.
- Det opprører meg veldig at det er så dobbeltmoralsk.
ET BLODIG LAKEN
Zahra er ikke jomfru. Hun ble stormende forelsket i en hun trodde hun skulle dele livet med, men som likevel ikke var den rette. De hadde sex.
- Som jeg angrer. Som jeg skammer meg. Det kan potensielt ha ødelagt livet mitt.
Mannen Zahra skal gifte seg med kjenner hun ikke. Det er et arrangert ekteskap. Med en klar forventning om at hun er jomfru.
Dette må hun bevise med å blø under samleie på bryllupsnatta.
Noen kvinner må vise et blodig laken til svigerforeldrene sine som bevis. Zahra er usikker på om hun må det eller ikke, men at hun må blø, det vet hun.
- Jeg er livredd for at det ikke skal komme blod, og jeg ble så letta og glad da jeg fant ut at det er en lege i Paris som kan sy sammen jomfruhinnen igjen. Da har jeg større sjanse for å blø. Det kan være redningen min.
Den såkalte jomfrulegen, Dr. Marc Abecassis, fant Zahra ved et googlesøk. At hun skulle be noen jenter i sitt miljø om råd er utenkelig. Det er altfor farlig å si dette høyt til noen.
Den eneste hun kan stole på er seg selv.
Gå til medietUt av byen. Ut av landet.
Dekkhistorien er klar hvis hun skulle trenge den.
Zahra og jeg som skriver denne teksten har mye til felles. Vi er cirka like gamle. Vi ser på samme tv-serier og hører på samme musikk. Og vi skal begge snart gifte oss.
Hos meg bobler det av bryllupsglede, men hos Zahra er det også mye frykt.
Det eneste som kan gi henne en skjør trygghet er en lege i Paris.
Mannen som kalles jomfrulegen.
EN DESPERAT LØSNING
Det verste Zahra kan si er at hun ikke er jomfru.
- Jeg har vært helt desperat etter å finne en løsning. Jeg må overbevise både min fremtidige ektemann og svigerfamilien hans om at jeg er «urørt» - at jeg er ren. Hvis ikke, er livet mitt ødelagt.
Zahra kommer fra en streng muslimsk familie, der kodeksen er at kvinner kun skal ha sex med ektemannen sin. For menn er det annerledes. De kan, ifølge Zahra, ligge med så mange de vil uten at noen bryr seg. Konsekvensene for kvinner som har hatt sex før ekteskapet kan være fatale.
- Hvis en kvinne ikke er jomfru, eller er det, men ikke kan bevise det, så kan de i verste fall bli drept. Jeg vet om kvinner i hjemlandet mitt som har blitt myrdet.
Innenfor kulturen i Zahras hjemland, og i flere andre land i Midtøsten, finnes det også andre straffer for en kvinne som ikke kan bevise at hun er «urørt». Ektemannen kan bestemme at han ikke vil ha henne - da blir hun mest sannsynlig boende hjemme hos foreldrene sine resten av livet og får aldri noen sjanse til et nytt ekteskap.
Eller, ektemannen kan bestemme seg for at han vil ha den urene kvinnen likevel.
- Men da har han rett til å behandle deg som en slave, uten noen form for respekt, sier Zahra.
- Det opprører meg veldig at det er så dobbeltmoralsk.
ET BLODIG LAKEN
Zahra er ikke jomfru. Hun ble stormende forelsket i en hun trodde hun skulle dele livet med, men som likevel ikke var den rette. De hadde sex.
- Som jeg angrer. Som jeg skammer meg. Det kan potensielt ha ødelagt livet mitt.
Mannen Zahra skal gifte seg med kjenner hun ikke. Det er et arrangert ekteskap. Med en klar forventning om at hun er jomfru.
Dette må hun bevise med å blø under samleie på bryllupsnatta.
Noen kvinner må vise et blodig laken til svigerforeldrene sine som bevis. Zahra er usikker på om hun må det eller ikke, men at hun må blø, det vet hun.
- Jeg er livredd for at det ikke skal komme blod, og jeg ble så letta og glad da jeg fant ut at det er en lege i Paris som kan sy sammen jomfruhinnen igjen. Da har jeg større sjanse for å blø. Det kan være redningen min.
Den såkalte jomfrulegen, Dr. Marc Abecassis, fant Zahra ved et googlesøk. At hun skulle be noen jenter i sitt miljø om råd er utenkelig. Det er altfor farlig å si dette høyt til noen.
Den eneste hun kan stole på er seg selv.