Bok og bibliotek
27.05.2026
Kommunekommisjonen skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren. Et av forslagene er å avvikle 22 øremerkede tilskudd og heller legge midlene inn i kommunesektorens rammetilskudd.
Det inkluderer «Tilskudd til skolebibliotek og bøker», som det ble foreslått bevilget 103,2 millioner kroner til i regjeringens budsjettforslag for 2026.
Kritisk Forslaget om å fjerne de 103,2 skolebibliotekmillionene ble ikke møtt med jubel i norsk bibliotekverden.
Ifølge Bibliotekarforbundets kommentar på bibforb.no samme dag rapporten ble lagt fram, er frykten at skolebibliotekenes rolle i læringsløpet blir mindre forutsigbar uten nasjonale føringer og stabil finansiering, og at uten styring og øremerkede midler kan kommunene få færre insentiver til å prioritere nasjonale mål om kvalitet og likeverdige tilbud.
Ola Eiksund, forbundsleder i Bibliotekarforbundet, skriver at nasjonale standarder må følges opp med nasjonale midler, og at kommunene ikke skal stå alene med regningen.
Helene Voldner, leder i Norsk bibliotekforening, støtter Bibliotekarforbundet og mener forslaget motarbeider regjeringens satsing på leselyst. Hun bekymrer seg for at flytting av midler til skolebibliotek over til kommunenes rammetilskudd vil svekke skolebibliotekene. Støtter kutt i øremerkede midler Tonen er mer positiv hos Kommunesektorens organisasjon (KS). De mener at rammetilskudd sikrer lokale prioriteringer, mens øremerkede tilskudd betyr statlig detaljstyring.
Kommunekommisjonens første rapport synliggjør nok en gang at den statlige styringen av kommunene er for detaljert og undergraver muligheten for et sterkt lokalt selvstyre. KS støtter derfor forslaget om at en rekke øremerkede tilskudd bør omgjøres til rammetilskudd, uttaler Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS.
KS ønsker først og fremst økte rammebevilgninger som kommunene kan bestemme bruken av selv, enten det gjelder å videreutvikle bibliotektilbud eller andre tjenester.
For mange vil det være ønskelig å vid
Gå til medietKritisk Forslaget om å fjerne de 103,2 skolebibliotekmillionene ble ikke møtt med jubel i norsk bibliotekverden.
Ifølge Bibliotekarforbundets kommentar på bibforb.no samme dag rapporten ble lagt fram, er frykten at skolebibliotekenes rolle i læringsløpet blir mindre forutsigbar uten nasjonale føringer og stabil finansiering, og at uten styring og øremerkede midler kan kommunene få færre insentiver til å prioritere nasjonale mål om kvalitet og likeverdige tilbud.
Ola Eiksund, forbundsleder i Bibliotekarforbundet, skriver at nasjonale standarder må følges opp med nasjonale midler, og at kommunene ikke skal stå alene med regningen.
Helene Voldner, leder i Norsk bibliotekforening, støtter Bibliotekarforbundet og mener forslaget motarbeider regjeringens satsing på leselyst. Hun bekymrer seg for at flytting av midler til skolebibliotek over til kommunenes rammetilskudd vil svekke skolebibliotekene. Støtter kutt i øremerkede midler Tonen er mer positiv hos Kommunesektorens organisasjon (KS). De mener at rammetilskudd sikrer lokale prioriteringer, mens øremerkede tilskudd betyr statlig detaljstyring.
Kommunekommisjonens første rapport synliggjør nok en gang at den statlige styringen av kommunene er for detaljert og undergraver muligheten for et sterkt lokalt selvstyre. KS støtter derfor forslaget om at en rekke øremerkede tilskudd bør omgjøres til rammetilskudd, uttaler Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS.
KS ønsker først og fremst økte rammebevilgninger som kommunene kan bestemme bruken av selv, enten det gjelder å videreutvikle bibliotektilbud eller andre tjenester.
For mange vil det være ønskelig å vid
