Magma
11.10.2023
Mer enn 2.000 norske selskaper blir truffet av de nye rapporteringskravene for bærekraft som kommer fra EU. Vil nye regler gi reell omstilling eller bare enda mer arbeid til konsulenter?
Det er lummert i Oslogryta i starten av september. Etter en elendig sommer på Østlandet har varmen kommet tilbake. Akkurat i tide til ferieslutt.
The Hub er fylt til randen av pent kledde mennesker, både unge og erfarne. Flere kombinerer dress og ryggsekk med selskapslogo. Noen snakker om forventninger fra kunder, og andre om at de skal skifte beite. «Jeg er definitivt ikke en ekspert på dette, her skal jeg bare lytte og lære», er det en som sier, mens Pharrell og Daft Punk runger over høyttalerne.
Det er Akademiet for bærekraftsrapportering som skal sparkes i gang. Rundt 200 deltakere fra næringslivet og 150 fra ulike revisjonshus utgjør det tredje kullet som skal skoleres i CSRD, EUs bærekraftsdirektiv og ESRS-standardene (se faktabokser). Bokstavsuppen på bærekraft skal nå bli lettere å fordøye. Og revisorene skal spille en nøkkelrolle.
Vi møter Kjersti Okstad Kirkeby, fagdirektør for selskapsrapportering og bærekraft i Revisorforeningen, rett før hun skal på scenen. Det er foreningen som står bak akademiet sammen med de fem store revisjonshusene.
- Med EUs bærekraftsdirektiv tar unionen i bruk sitt sterkeste virkemiddel for å nå klima- og miljømålene, nemlig næringslivet og finansbransjen. EU skal bli det første klimanøytrale kontinentet i 2050, og da må det enorme investeringer på plass, sier Kirkeby.
Revisorforeningen organiserer over 5 000 statsautoriserte revisorer, og de siste årene har bærekraft også truffet dem.
- For at kapitalen skal flyte i grønn retning, må finansielle aktører ha tillit til at bærekraftsrapporteringen gir et beslutningsgrunnlag som er relevant. Ved bedre informasjon bedres også effektiviteten i resten av verdikjeden, forklarer Kirkeby.
Etter en sommer med varmerekorder i Europa var Arendalsuka som vanlig en god temperaturmåler for hvilke temaer som er hete for norske bedrifter. I år hadde festivalen over 150 arrangementer som omhandlet bærekraft i en eller annen form. Av disse var 14 dedikert til bærekraftsrapportering, og fire hadde «bærekraftstsunami» i tittelen.
Bærekraft blir lovpålagt
En annen som skal på scenen, er Siri Christine Rosenblad, Director og fagansvarlig for bærekraftsrapportering i Deloitte.
- Det er rart å tenke tilbake til oppgaven jeg skrev i 1997, om miljørapportering på norsk og britisk kontinentalsokkel. Da var det en «hype» i årene etter Brundtland-rapporten i 1987, Rio-konferansen i 1992 og Kyoto-avtalen i 1997. Men det er først de siste fem årene at vi har fått et gjennombrudd for rapportering på bærekraft, sier hun.
Rosenblad har sett utviklingen fra separate års- og bærekraftsrapportering, til integrerte rapporter der store selskaper har både finansiell og såkalt ikke-finansiell informasjon.
Blant den ikke-finansielle informasjonen har ESG - miljø, sosiale forhold og styring - i stor grad vært frivillig å rapportere på, bortsett fra de aller største virksomhetene som har fulgt regnskapsloven § 3-3c.
- Nå blir det lovpålagt å rapportere, og målet er å løfte opp bærekraftsinformasjon på nivå med finansiell informasjon. At EU samtidig rydder opp i bokstavsuppen, har vært etterlengtet. Det har vært for mange internasjonale rammeverk og anbefalinger som har vært friv
Gå til medietThe Hub er fylt til randen av pent kledde mennesker, både unge og erfarne. Flere kombinerer dress og ryggsekk med selskapslogo. Noen snakker om forventninger fra kunder, og andre om at de skal skifte beite. «Jeg er definitivt ikke en ekspert på dette, her skal jeg bare lytte og lære», er det en som sier, mens Pharrell og Daft Punk runger over høyttalerne.
Det er Akademiet for bærekraftsrapportering som skal sparkes i gang. Rundt 200 deltakere fra næringslivet og 150 fra ulike revisjonshus utgjør det tredje kullet som skal skoleres i CSRD, EUs bærekraftsdirektiv og ESRS-standardene (se faktabokser). Bokstavsuppen på bærekraft skal nå bli lettere å fordøye. Og revisorene skal spille en nøkkelrolle.
Vi møter Kjersti Okstad Kirkeby, fagdirektør for selskapsrapportering og bærekraft i Revisorforeningen, rett før hun skal på scenen. Det er foreningen som står bak akademiet sammen med de fem store revisjonshusene.
- Med EUs bærekraftsdirektiv tar unionen i bruk sitt sterkeste virkemiddel for å nå klima- og miljømålene, nemlig næringslivet og finansbransjen. EU skal bli det første klimanøytrale kontinentet i 2050, og da må det enorme investeringer på plass, sier Kirkeby.
Revisorforeningen organiserer over 5 000 statsautoriserte revisorer, og de siste årene har bærekraft også truffet dem.
- For at kapitalen skal flyte i grønn retning, må finansielle aktører ha tillit til at bærekraftsrapporteringen gir et beslutningsgrunnlag som er relevant. Ved bedre informasjon bedres også effektiviteten i resten av verdikjeden, forklarer Kirkeby.
Etter en sommer med varmerekorder i Europa var Arendalsuka som vanlig en god temperaturmåler for hvilke temaer som er hete for norske bedrifter. I år hadde festivalen over 150 arrangementer som omhandlet bærekraft i en eller annen form. Av disse var 14 dedikert til bærekraftsrapportering, og fire hadde «bærekraftstsunami» i tittelen.
Bærekraft blir lovpålagt
En annen som skal på scenen, er Siri Christine Rosenblad, Director og fagansvarlig for bærekraftsrapportering i Deloitte.
- Det er rart å tenke tilbake til oppgaven jeg skrev i 1997, om miljørapportering på norsk og britisk kontinentalsokkel. Da var det en «hype» i årene etter Brundtland-rapporten i 1987, Rio-konferansen i 1992 og Kyoto-avtalen i 1997. Men det er først de siste fem årene at vi har fått et gjennombrudd for rapportering på bærekraft, sier hun.
Rosenblad har sett utviklingen fra separate års- og bærekraftsrapportering, til integrerte rapporter der store selskaper har både finansiell og såkalt ikke-finansiell informasjon.
Blant den ikke-finansielle informasjonen har ESG - miljø, sosiale forhold og styring - i stor grad vært frivillig å rapportere på, bortsett fra de aller største virksomhetene som har fulgt regnskapsloven § 3-3c.
- Nå blir det lovpålagt å rapportere, og målet er å løfte opp bærekraftsinformasjon på nivå med finansiell informasjon. At EU samtidig rydder opp i bokstavsuppen, har vært etterlengtet. Det har vært for mange internasjonale rammeverk og anbefalinger som har vært friv
