Helsefagarbeideren
18.09.2023
Etter to Brennpunkt-programmer om eldreomsorg i vinter, har mange hatt bekymringer for skjulte opptak.
Vinteren 2023 utga NRK TV to Brennpunkt-programmer om eldreomsorg, «Bak lukkede dører». NRK brukte blant annet metoden «skjult kamera», i brukeres hjem og på sykehjem. I ettertid vet vi at mange som jobber i helsevesenet har hatt bekymringer for skjulte opptak, enten via kamera eller lydopptak. Har pressen, arbeidsgivere, kolleger eller privatpersoner (eksempelvis brukere og pårørende) lov til å ta skjulte opptak? Kan arbeidsgivere siden bruke slike opptak?
Opptak som tas av pressen
Utgangspunktet finner vi i Grunnloven § 100 og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10, som angir utgangspunktet om at det er ytringsfrihet. Det følger av Grunnloven at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
På motsatt side av ytringsfriheten står hensynet til privatlivet, som er regulert i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
Det skal likevel en del til for at utgangspunktet om de frie ytringer vil komme i kollisjon med retten til privatliv. Ved opptak i omsorgssektoren, så er det ikke direkte privatlivet til arbeidstakerne som berøres, men arbeidslivet. Hvordan forholdet mellom ytringsfriheten og hensynet til privatlivet vil vektes mot hverandre, beror på hvordan pressen konkret opptrer.
I 2008 var et TV-program om forholdene på Plata utenfor Oslo S til behandling i Høyesterett, Rt-2008-647-A. En mann søkte oppreisning fra NRK som hadde vist opptak fra fjernsynsovervåkning hvor han kunne identifiseres, fordi ansikt
Gå til medietOpptak som tas av pressen
Utgangspunktet finner vi i Grunnloven § 100 og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10, som angir utgangspunktet om at det er ytringsfrihet. Det følger av Grunnloven at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
På motsatt side av ytringsfriheten står hensynet til privatlivet, som er regulert i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
Det skal likevel en del til for at utgangspunktet om de frie ytringer vil komme i kollisjon med retten til privatliv. Ved opptak i omsorgssektoren, så er det ikke direkte privatlivet til arbeidstakerne som berøres, men arbeidslivet. Hvordan forholdet mellom ytringsfriheten og hensynet til privatlivet vil vektes mot hverandre, beror på hvordan pressen konkret opptrer.
I 2008 var et TV-program om forholdene på Plata utenfor Oslo S til behandling i Høyesterett, Rt-2008-647-A. En mann søkte oppreisning fra NRK som hadde vist opptak fra fjernsynsovervåkning hvor han kunne identifiseres, fordi ansikt