- Pupillene krymper når man blir gammel, sier han.
Ellers klager han ikke over helsa si.
- Det mentale er ikke så verst. Men jeg er veldig tunghørt. Og så hadde jeg veldig vondt i ryggen, men fikk et smerteplaster, så det ordnet seg, sier han mens han humrer lett.
Politiforum møter ham sammen med datteren sin en varm sommerdag på Sørlandet.
Han setter seg ned i skyggen av et enormt bjørketre, som må være minst like gammelt som Torstein selv. Hjemme i Kragerø bor han i egen leilighet. Første gang Politiforum ringte, var han på vei til Spar for å handle.
Hans verste frykt, er å bli avhengig av andre.
- Det står som en gru for meg å skulle bli liggende og bli vasket og snudd, sier han.
18. juli fylte den pensjonerte politimannen hundre år. Det betyr at han allerede har rukket å være pensjonist i 40 år.
- Hvordan er det å være hundre år?
- Jeg vet ikke, jeg har jo bare gjort det én gang, sier han mens han smiler lurt.
Fanget av tyskerne
Axelsen gjør Knut Hamsuns påstand om at «om hundre år er allting glemt», til skamme.
Han har overlevd Andre verdenskrig som krigsfange, samt gjennomlevd to politireformer, opprettelsen av et statspolitikorps og Politidirektoratet.
Axelsen sier livet ikke er en tilstand, men en prosess. Det skjer hele tiden, og forandrer seg hele tiden. Akkurat som samfunnet.
Mye var annerledes da Axelsen var yrkesaktiv politimann.
Selv tok han med seg en historie inn i politietaten det i dag er svært få som kan fortelle med egne ord. Da han var 19 år ble han tatt til fange av tyskerne som hadde okkupert Norge.
Grunnen til arrestasjonen var hans deltakelse i Frivillig militæropplæring. Før krigen brøt ut, hadde Norge forberedt seg på krig gjennom slik militæropplæring.
Axelsen fikk delta som sekstenåring i sin hjemkommune Risør. Der lærte han å bruke gevær gjennom det som var en del av Arendalsgruppen.
- Det var politifolk fra Kragerø by som stod for mye av opplæringen, forteller Axelsen.
Politifolka organiserte grupper som kunne sabotere for tyskerne. Da krigen etter hvert brøt ut ble denne militæropplæringen til en motstandsbevegelse i all hemmelighet.
Bevegelsen ble kalt Laudals organisasjon, som senere skulle bli avslørt.
Å stå for treningen innebar stor risiko.
Under krigen var over en tredjedel av politistyrken nazifisert. Dels på grunn av press, men også dels frivillig.
Under krigen fikk det som da het politidepartementet en nazistisk ledelse under Jonas Lie, med krav om at alle medlemmer av ordenspolitiet skulle inn i NS.
De
