Politiforum
16.02.2024
En augustdag i 2021 ble en mann skutt og drept av en politipatrulje i Sarpsborg. For en av de involverte politibetjentene handler etterspillet om trusler, trygghet og tanker om hvorfor politiet stadig oftere må gripe inn mot mennesker som trenger helsehjelp.
Taktomslaget er brått. Først snur mannen seg sakte mot patruljen, som en respons på varselet om at bevæpnet politi er på stedet. Med mørkt blikk står han og ser på dem i noen få sekunder. Så skjer alt så raskt.
Mannen trekker fram en stor brødkniv, hever den over hodet, og bykser mot de to politibetjentene som står syv-åtte meter unna. Som Spesialenheten for politisaker senere skal si seg enige i, er ikke tilbaketrekning eller lempeligere midler et alternativ. Patruljen har ikke noe valg.
Hundrevis av treningstimer og utallige repetisjoner tar styringen når de to politibetjentene hever, avsikrer og avfyrer våpnene sine. Mannen blir truffet av tre skudd før han faller i bakken. Helsehjelpen fra patruljen og ambulansepersonellet som raskt kommer til stedet, er forgjeves. Ett av skuddene har gått gjennom hjertet og er dødelig.
Slik ender livet til den 34 år gamle svenske statsborgeren Mirza Osmanovic, på et fortau i Tuneveien i Sarpsborg en lørdagsmorgen i august 2021.
Hvorfor det måtte gå slik, er et spørsmål en av politibetjentene har stilt seg selv i ettertid.
Hva som fikk 34-åringen til å angripe først en tredjeperson og deretter politiet med kniv, er det ingen som vet med sikkerhet. Men det finnes indikasjoner.
Et familiemedlem fortalte senere til NRK at 34-åringen i flere år hadde slitt psykisk og i perioder hadde problemer med rus. En kvinne som bodde på samme vandrerhjem som mannen, og møtte ham flere ganger natten før han døde, sa i et TV2-intervju at 34-åringen hadde virket redd og engstelig, og ifølge ham selv ikke hadde sovet på fire døgn.
Kvinnen ringte legevakten fire ganger i løpet av natta, men skal ha blitt avvist hver gang - den siste gangen bare halvannen time før han ble skutt. Overfor TV2 ville ikke legevakten kommentere saken.
For patruljen som endte opp med å skyte ham, framstår imidlertid svaret åpenbart.
- Vår opplevelse var at dette var et rop om hjelp. At han tenkte at han måtte gjøre noe sykt for å få hjelp, fordi han hadde forsøkt å få hjelp, men ikke fikk det. Da må dessverre politiet involveres, og på oppdrag som dette må vi bevæpnes. For oss er det uforståelig hvorfor det må gå så langt at politiet må gjennomføre væpnede oppdrag mot personer som trenger helsehjelp, sier «Jacob», en av de to politibetjentene som skjøt 34-åringen.
Politiforum er kjent med politibetjentens fulle identitet. Med bakgrunn blant annet i etterspillet etter hendelsen, ønsker han ikke å stå fram med fullt navn. Men i tiden som har gått etter at skuddene falt, har Jacob rukket å reflektere mye om hva som skjedde denne dagen - og hvorfor.
- En følelse jeg satt igjen med er overraskelse over at dette ikke hadde skjedd før. Vi er på såpass mange psykiatrioppdrag, med lignende scenarier hvor det kan gå galt. Jeg er overrasket over at dette ikke skjer oftere, sier han.
20.000 FLERE
Alarmen hadde allerede gått da skuddene falt i Sarpsborg. Tidlig i 2021 meldte Politidirektoratet (POD) i en pressemelding at antallet psykiatrioppdrag for politiet hadde økt fra 37.130 i 2016 til 52.219 i 2020.
«Det har altså vært en stor økning i antall politioppdrag knyttet til psykiatri og bistand til helsevesenet», skrev POD.
Siden har tallet fortsatt å stige, med en foreløpig topp på 56.998 i fjor. Direktoratet understreker imidlertid overfor Politiforum at denne statistikken er omfattet av stor usikkerhet, og ikke kan «slå fast noe om samfunnsutviklingen, omfanget av psykisk syke personer i samfunnet eller oppgavefordelingen mellom nødetatene». (se faktaboks) - Tilbakemeldinger og opplevelser som formidles av politidistriktene går i retning av at det er en økning i antall oppdrag som involverer innbyggere med psykisk uhelse, og at politiet bruker mye tid på disse oppdragene, sier likevel seksjonssjef Torgeir Haugen i POD.
Det er en beskrivelse politibetjent Jacob og kollegene som patruljerer ute i gata kjenner seg igjen i.
- Jeg tror folk ville blitt overrasket om de visste hvor mange psykisk syke mennesker som går rundt i samfunnet vårt, som egentlig burde vært et annet sted. Folk som trenger hjelp, men havner mellom flere stoler. Jeg sier ikke at helsevesenet nødvendigvis gjør feil, men vi har et hull i systemet som gjør at politiet veldig ofte må gripe inn, sier Jacob.
Antallet psykiatrioppdrag er et gjennomgangstema hos kollegene på politistasjonen.
- Vår opplevelse er at det er ett el
Gå til medietMannen trekker fram en stor brødkniv, hever den over hodet, og bykser mot de to politibetjentene som står syv-åtte meter unna. Som Spesialenheten for politisaker senere skal si seg enige i, er ikke tilbaketrekning eller lempeligere midler et alternativ. Patruljen har ikke noe valg.
Hundrevis av treningstimer og utallige repetisjoner tar styringen når de to politibetjentene hever, avsikrer og avfyrer våpnene sine. Mannen blir truffet av tre skudd før han faller i bakken. Helsehjelpen fra patruljen og ambulansepersonellet som raskt kommer til stedet, er forgjeves. Ett av skuddene har gått gjennom hjertet og er dødelig.
Slik ender livet til den 34 år gamle svenske statsborgeren Mirza Osmanovic, på et fortau i Tuneveien i Sarpsborg en lørdagsmorgen i august 2021.
Hvorfor det måtte gå slik, er et spørsmål en av politibetjentene har stilt seg selv i ettertid.
Hva som fikk 34-åringen til å angripe først en tredjeperson og deretter politiet med kniv, er det ingen som vet med sikkerhet. Men det finnes indikasjoner.
Et familiemedlem fortalte senere til NRK at 34-åringen i flere år hadde slitt psykisk og i perioder hadde problemer med rus. En kvinne som bodde på samme vandrerhjem som mannen, og møtte ham flere ganger natten før han døde, sa i et TV2-intervju at 34-åringen hadde virket redd og engstelig, og ifølge ham selv ikke hadde sovet på fire døgn.
Kvinnen ringte legevakten fire ganger i løpet av natta, men skal ha blitt avvist hver gang - den siste gangen bare halvannen time før han ble skutt. Overfor TV2 ville ikke legevakten kommentere saken.
For patruljen som endte opp med å skyte ham, framstår imidlertid svaret åpenbart.
- Vår opplevelse var at dette var et rop om hjelp. At han tenkte at han måtte gjøre noe sykt for å få hjelp, fordi han hadde forsøkt å få hjelp, men ikke fikk det. Da må dessverre politiet involveres, og på oppdrag som dette må vi bevæpnes. For oss er det uforståelig hvorfor det må gå så langt at politiet må gjennomføre væpnede oppdrag mot personer som trenger helsehjelp, sier «Jacob», en av de to politibetjentene som skjøt 34-åringen.
Politiforum er kjent med politibetjentens fulle identitet. Med bakgrunn blant annet i etterspillet etter hendelsen, ønsker han ikke å stå fram med fullt navn. Men i tiden som har gått etter at skuddene falt, har Jacob rukket å reflektere mye om hva som skjedde denne dagen - og hvorfor.
- En følelse jeg satt igjen med er overraskelse over at dette ikke hadde skjedd før. Vi er på såpass mange psykiatrioppdrag, med lignende scenarier hvor det kan gå galt. Jeg er overrasket over at dette ikke skjer oftere, sier han.
20.000 FLERE
Alarmen hadde allerede gått da skuddene falt i Sarpsborg. Tidlig i 2021 meldte Politidirektoratet (POD) i en pressemelding at antallet psykiatrioppdrag for politiet hadde økt fra 37.130 i 2016 til 52.219 i 2020.
«Det har altså vært en stor økning i antall politioppdrag knyttet til psykiatri og bistand til helsevesenet», skrev POD.
Siden har tallet fortsatt å stige, med en foreløpig topp på 56.998 i fjor. Direktoratet understreker imidlertid overfor Politiforum at denne statistikken er omfattet av stor usikkerhet, og ikke kan «slå fast noe om samfunnsutviklingen, omfanget av psykisk syke personer i samfunnet eller oppgavefordelingen mellom nødetatene». (se faktaboks) - Tilbakemeldinger og opplevelser som formidles av politidistriktene går i retning av at det er en økning i antall oppdrag som involverer innbyggere med psykisk uhelse, og at politiet bruker mye tid på disse oppdragene, sier likevel seksjonssjef Torgeir Haugen i POD.
Det er en beskrivelse politibetjent Jacob og kollegene som patruljerer ute i gata kjenner seg igjen i.
- Jeg tror folk ville blitt overrasket om de visste hvor mange psykisk syke mennesker som går rundt i samfunnet vårt, som egentlig burde vært et annet sted. Folk som trenger hjelp, men havner mellom flere stoler. Jeg sier ikke at helsevesenet nødvendigvis gjør feil, men vi har et hull i systemet som gjør at politiet veldig ofte må gripe inn, sier Jacob.
Antallet psykiatrioppdrag er et gjennomgangstema hos kollegene på politistasjonen.
- Vår opplevelse er at det er ett el
