Fakta
Politi og påtale
Det tosporede systemet for politiet og påtalemyndigheten har fungert i nesten 130 år. Nå diskuteres det igjen om det er behov for endring. Her er noen av argumentene for og mot dagens ordning:
For
Dagens organisering sikrer påtalemyndighetens uavhengighet, og forhindrer med det muligheten for politisk innblanding i enkeltsaker.
Nærheten mellom jourtjenesten og den operative ledelsen effektiviserer etterforskningen.
Integrert politi og påtalemyndighet gir bedre kommunikasjon mellom politietterforskere og påtalejurister i enkeltsaker.
Den ulike erfaringsbakgrunnen til jurister og etterforskere, bidrar til kvalitativt bedre saker.
Påtalemyndigheten lærer gjennom sin aktorering i rettsaker hva som blir angrepet og hva som fungerer. Det styrker etterforskningen.
Mot
Politidirektoratet har det politifaglige totalansvaret, personalansvaret og budsjettansvaret for straffesaksarbeidet, mens Riksadvokaten har fagansvaret. Slik er politidistriktene underlagt to styringssystemer.
Politijurister leder politiets etterforskning, uten at det stilles krav til kompetanse om etterforskning eller ledelse.
Politiets hovedoppgave er å forebygge kriminalitet, mens påtalemyndigheten håndterer kriminaliteten som har skjedd. Dette kan svekke innsatsen på forebyggende politiarbeid.
Påtalemyndigheten er tett på etterforskingen, og får ikke nødvendig avstand. Da kan de gå i bekreftelsesfellen, noe som kan være et rettssikkerhetsproblem.
Etterforskere opplever det som vanskelig å ha andre synspunkter enn påtalejurister. Det legger grunnlaget for profesjonsstrid.
Relatert innhold
Straffeprosess i de blindes rike? - Sammen produserer vi bedre saker
Emneord:
Politiets Fellesforbund Kjetil Rekdal Riksadvokaten Tor-Aksel Busch Ola Thune
Det tosporede systemet innebærer at ansvaret for kriminalitetsbekjempelsen er delt mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Riksadvokaten, og det grunnleggende prinsippet er at påtalemyndigheten skal være uavhengig i sine avgjørelser.
Nå rasles det imidlertid med sabler fra flere hold. Forskere, politifolk og fagforening mener tiden er overmoden for en gjennomgang og revurdering av ordningen fra 1887.
Politiets Fellesforbund (PF) har et stående vedtak om at politiet og påtalemyndigheten skal utvikles som to selvstendige organisasjoner, hvor politikompetansen skal være førende i straffesaksbehandlingen. De ønsker en NOU (norsk, offentlig utredning, journ. anm.) som skal vurdere om det tosporede systemet er modent for reform - eller utskiftning.
Privatetterforsker og tidligere drapsetterforsker i Kripos, Ola Thune, er en av kritikerne. Han er ikke i tvil om at tiden nå er moden for skilsmisse.
- Det er flere grunner til at jeg mener politi og påtalemyndighet bør skilles, men den viktigste er at juristenes ledelse av etterforskningen er alt for dårlig, sier Thune til Politiforum.
PF vil ha utredning
Mens Thune er klar i sin anbefaling, har PF brukt tid på å utarbeide en rapport om dagens organisering. Rapporten, som ble sluppet i november (PDF), tar ikke stilling til om politi og påtale bør skilles eller ikke, men skal fungere som et grunnlag for diskusjon om temaet.
I rapporten understrekes det blant annet at det finnes lite forskningsmessig belegg som tydeliggjør at dette systemet er mest hensiktsmessig når det gjelder ledelse, utnyttelse av ressurser, bedre kvalitet eller resultater.
Leder for PF Vest og UNIO-nestleder Kjetil Rekdal, ledet arbeidet med rapporten.
- Det er grunnlag for å se på om vi kan gjøre ting bedre eller annerledes. Vi har et godt samfunn, men om man ønsker å bevare noe man har, må man være villig til også å endre på det. Dette handler om at det er lett at det blir noen dobbeltroller i påtaleleddet. Og det er vanskelig å tjene to herrer, sier Rekdal i et intervju om rapporten i Ukeavisen Ledelse.
I rapporten skisserer arbeidsgruppen fordeler og ulemper ved forskjellige elementer ved det tosporede systemet - som ledelse, todelt ansvar, etterforskning og forebygging. (se fordeler og ulemper i egen faktaboks)
Det er på høy tid at det kommer en uttømmende vurdering av hvorvidt tiden er inne for å ta en beslutning om politi og påtalemyndighet skal skilles, eller at det skal etableres andre ordninger som er mer hensiktsmessige, påpekes det i rapporten.
Rekdal vet i hvilken retning han går.
- Jeg heller mot å skille politi og påtale. Det er både fordeler og ulemper i dagens system og dette bør utredes grundig, sier han til Ukeavisen Ledelse.
Vanskelige vurderinger
Privatetterforsker Thune bedyrer at han ikke har profesjonsinteresser i utspillet nå som han er ute av politiet. I november utga Thune boka Byen vest for loven, der han beskriver en rekke straffesaker hvor han hevder at påtalemyndigheten i Bergen har begått alvorlige feil med fatale konsekvenser.
- Det er selvsagt ikke bare i Bergen det svikter. Det begås mange feil av etterforskningsledelsen fra påtalemyndigheten over hele landet. Men det er i Bergen det er verst, mener Thune.
I boka omtaler han en rekke kjente saker, fra Lindås-drapet til Monika-saken.
- Disse sakene har det til felles at de i all hovedsak har funnet sin løsning ved hjelp av private ressurser. Dette er slående eksempler på hvordan påtalejuristene ikke er i stand til å styre og kvalitetssikre etterforskningen, sier Thune.
- Det er vanskelige vurderinger som skal gjøres når man skal bestemme om etterforskning skal iverksettes eller ikke. Det vi ser er at saker som burde etterforskes henlegges, og saker som burde vært henlagt, blir etterforsket. Det er nærmest grotesk hvor mye ressurser påtalemyndigheten sløser bort i saker det går prestisje i, fortsetter han.
Han påpeker at påtalemyndigheten ikke rår over budsjettering, og slikt sett ikke har ansvar for å vurdere kostnadene. Når etterforskningen blir iverksatt, skal dette gjøres i henhold til blant annet føringer fra Riksadvokat
