Dette innlegget ble først publisert i Medier24.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Pressen utøver en viktig rolle i samfunnet ved å sikre informasjonsflyt og ytringsfrihet.
Gjennom avisenes nettarkiv er det dessuten i dag mulig å finne (og lenke) tilbake til gamle nyhetsartikler. På denne måten utøver avisene også en viktig rolle som ivaretaker av vår kollektive hukommelse. Dette reiser imidlertid også noen problemstillinger.
Mens omtale i en avisartikkel tidligere medførte oppmerksomhet for de omtalte personene på tidspunktet for publisering, er det nå i prinsippet til enhver tid mulig å finne tilbake til tidligere publiserte artikler. Dette kan utfordre personvernet.
Problemstillingen kan illustreres ved et tenkt eksempel: Som 20-åring blir Ola straffedømt for uaktsomt drap, etter at han hadde kjørt bilen sin på en syklist. Saken ble den gang omtalt i lokalavisen, der Ola også ble navngitt. 15 år etter at dommen er ferdig sonet, plager det ham at artikkelen fortsatt ligger tilgjengelig i avisens nettarkiv. Han forstår at avisen hadde rett til å publisere saken den gang, men han synes ikke at det har noen aktuell offentlig interesse at det var han som ble dømt.
Har Ola en rett til å «bli glemt» i denne sammenheng?
Personopplysninger i pressen
Etter EUs personvernforordning (GD
