I en studie undersøkte Steinar Vee Henriksen og Bjørn Ivar Kruke hvorfor politibetjenter bruker skytevåpen.
I min masteroppgave har jeg undersøkt hva som former tjenestepersoners beslutningsprosesser i de situasjoner hvor det er truet med bruk av skytevåpen uten at det har blitt avfyrt skudd. Masteroppgaven er skrevet som en del av mastergradsstudiet politivitenskap ved Politihøgskolen i Oslo.
Oppgaven er en kvalitativ studie og forskningsmaterialet er basert på dybdeintervjuer av seks tjenestepersoner som har truet med bruk av skytevåpen i reelle oppdrag. Det teoretiske rammeverket er basert på teorier om hvordan beslutninger foretas i virkelige hendelser, også kalt for «naturalistisk beslutningstaking».
Trussel om bruk
Hva vil det si at politiet truer med bruk av skytevåpen? Til min overraskelse var dette ikke tydelig definert.
Våpeninstruksens §5-3 omhandler politiets rapporteringsplikt. I denne bestemmelsen nevnes det blant annet at det oppstår en rapporteringsplikt dersom politiet muntlig og/eller i handling har truet med bruk av skytevåpen. Med andre ord kan tjenestepersoner formidle trusselen muntlig og/eller i handling.
Dersom en trussel formidles muntlig vil det ikke være tvil om at det faktisk var en trussel. For eksempel «Slipp kniven, ellers skyter jeg!». Imidlertid kan det være mer utfordrende å avgjøre når tjenestepersoner har passert grensen for trussel i handling. Derfor ble informantene i studien bedt om å reflektere over hvor grensen går for om en handling med skytevåpen er en trussel eller ikke.
Som forventet var alle enige om at det var en trussel dersom politiet med strake armer pekte skytevåpenet mot en person. Derimot var de ikke like enige dersom politiet holdt skytevåpenet i andre posisjoner. For eksempel dersom politiet holdt våpenet i hånda uten å peke det mot en person, eller at politiet brukte lykta på skytevåpenet for å lyse på en person.
For informantene var intensjonen med bruken av skytevåpenet avgjørende for om det skulle skrives en rapport eller ikke. De skilte dermed mellom taktisk bruk av skytevåpenet og bruk for å formidle en trussel.
For andre involverte personer kan det være vanskelig å skille mellom politiets taktiske bruk av skytevåpen fra en trussel om bruk av skytevåpen. De involverte vil med rette kunne føle seg «truet», m
