Bransjefestivalen avholdes for 11. gang denne helgen. Den kan sies å ha modnet noe fra å være en protest mot bransjefestivalen i Oslo, som i sin tid igjen startet som et omreisende musikksirkus, for så å lande i hovedstaden.
Midtnorsk kulturnæring
Bylarms reise kommer vi tilbake til nedenfor. Men først spør vi Ryjord om hva Trondheim Calling ønsker å være for hvem i musikkbransjen.
- Vårt mål er å vise frem det som rører seg av populærmusikk i regionen og i Trondheim. Vi skal utvikle musikknæringen i Midt-Norge.
Ryjord forteller at de vurderer artister som søker seg til festivalen ut fra flere parametere. I likhet med Bylarm har festivalen forpliktet seg til 50/50-kjønnsfordeling på sine scener.
- Vi ser på næringspotensial. Vi gjør også mye kvotering: på kjønn, etnisitet, alder og tilhold. I tillegg kommer aktualitet, eller om det er en sjanger hvor det koker veldig.
- I år har vi særlig prioritert de yngste artistene. Mens musikkfestivalene ellers prioriterer etablerte artister, er vår funksjon å være best i andre enden. Det er særlig viktig etter tre år med pandemi.
Bygge talent
Dette var også bakgrunnen for at Trondheim Calling etablerte mentorprogrammet Akselerator. Målet er å stimulere til større mangfold i bransjen, og hjelpe unge talent på vei.
- Vi har utelukkende plukket ut kvinner og andre underrepresenterte grupper. Disse har begynt å lage musikk, men har opplevd stang ut på å bli plukket ut av en demojury enda. Med hjelp av en mentor kan de kanskje utvikle seg så de fort blir plukket ut neste år.
«Hadde vi bare booket alle som har lyst til å bli den neste Sigrid eller Aurora, så hadde vi vært en ganske
