Kontekst
07.11.2022
Kronisk stress, resignasjon og redusert buffer til håndtering av nye kriser er tre viktige årsaker, skriver psykolog og musiker Jo Fougner Skaansar.
Det føles kanskje som fjern fortid allerede, men ved inngangen til 2022 var kulturlivet fortsatt underlagt inngripende, myndighetspålagte restriksjoner. «Folk er fryktelig lei, og bransjen opplever kompetanseflukt» sa Frank Nes, leder i Bergen Live, i et P2-intervju den gang. Nes konstaterte at mange medarbeidere ikke orket mer uforutsigbarhet, hadde forlatt drømmen om et yrkesliv i kulturens tjeneste og gått for noe tryggere.
Les merSenere er munnbindene tatt av, meteren eliminert og koronatestene stuet lengst inn i baderomsskapet. Alle medarbeidere som har vært standhaftige gjennom de siste åra burde være i fyr og flamme nå; kjerringa skal reises og det tapte tas igjen.
Men det henger fortsatt en sky over Kultur-Norge. Flere ledere innen festival- og kulturinstitusjoner rapporterer om en slags kollektiv utmattelse i deler av sektoren. Det forteller blant andre Øyunn Viken. Hun leder Kultur Vest, en paraplyorganisasjon for profesjonelle kulturinstitusjoner i bergensområdet.
Jeg tror at tre viktige årsaker til at mange er slitne nå


































































































